tirsdag 20. februar 2018

"The Post", Bradlee og ombudsmannen

“Sannheten, uansett hvor dårlig, er i det lange løp aldri så farlig som en løgn», sa den legendariske sjefredaktør Ben Bradlee i Washington Post, da jeg intervjuet ham i 1988. Det var hans ledetråd, og sitatet henger også på en vegg i redaksjonen.

I går kveld så jeg The Post, filmen om Washington Posts (og New Times) avdekking av USAs løgner om Vietnampolitikken. Etterhvert ble vi syv tidligere Aftenblad-journalister på denne visningen. Men fremmøtet var generelt dårlig, og jeg tror ikke filmen kommer til å gå lenge. Dessverre. Dette handler om noen av demokratiets grunnverdier med et allment budskap. Dessuten er den velspilt. Og  mellom alle journalister og redaktører er det er avisens eier, Katharine Graham, og varsleren Daniel Ellsberg som er de aller modigste i denne sanne historien fra 1971.  
Etterpå definerte vi hovedbudskapet med en av sluttreplikkene, den eviggyldige: Pressen  skal ikke tjene de regjerende, men de som regjeres.

OMBUDSMANNEN
Tilbake til Bradlee. Jeg hadde stipend for å studere den amerikanske ombudsmannsordningen i noen større aviser (ombudsmann er et av de få norske språklige eksportbegreper). Uttalelsen kom i forbindelse med at vi kom inn på Cooke-saken, 80-årenes store pressetabbe, der en journalist i Washington Post fikk den ypperste presseprisen for artikler om vanskelig oppvekst. Andre aviser arresterte hennes bakgrunnsopplysninger, og til slutt måtte hun erkjenne at artiklene var oppdiktet. Bradlee ble kritisert av mange fordi avisen ikke hadde sørget for god nok sjekking av opplysningene. I ettertid gikk avisen ombudsmann grundig igjennom hele saken og skrev en kommentar der han ikke sparte avisen og redaksjonens håndtering.
I amerikansk tradisjon er avis-ombudsmannen en som sørger for at leserne får bedre muligheter til å bli hørt med sine klager, som undersøker og anbefaler korrigerende handlinger når hun finner god grunn til det, skriver interne notater til redaksjonen, og har som oftest har en fast ukentlig kommentar i avisen som omhandler policy, holdninger og måter å arbeide på, som er opptatt av alt fra sviktende etiske vurderinger til dårlig språk.
Noen ombudsmenn kom fra avisens egne rekker, mens f.eks. Washington Post valgte å ansette dem utenfra, på toårs kontrakt for uavhengighetens skyld.

«BLIR LAGT MERKE TIL»
I 1988 besøkte jeg ni aviser i USA og Canada, alle med ombudsmenn. Mitt hovedinntrykk var at ombudsmennene selv syntes ordningen fungerte utmerket. De følte at de gjorde et nyttig arbeid for avisen, at publikum var tjent med deres virksomhet. 
Utgiverne var meget fornøyde, og hadde ikke sjelden tatt initiativet til å innføre ordningen.
Redaktørene var både-og. Noen følte at de har fått et element inn i redaksjonen som de ikke helt visste hvordan de skal forholde seg til. De fleste var imidlertid glade for å få avlastning på et område de innså hadde vært forsømt og der de følte det var umulig for dem selv å gjøre en systematisk oppfølging. 
En del journalister sa at det som kom fra ombudsmannen var omtrent den eneste form for tilbakemelding de fikk, derfor var ordningen bra. Andre var redde for at ordningen skulle føre til at forsiktighet tok overhånd i forhold til pågående, avslørende journalistikk. De fleste mente at en ombudsmanns reaksjoner blir lagt merke til og virker inn på det daglige arbeidet i redaksjonen.

SELVKRIKK OG FEILRETTING

Washington Post var en av de første aviser som innførte denne ordningen. I intervjuet med Bradlee  fremholdt han atjeg tror alle aviser kan tjene på å ha en som er totalt uavhengig og som vurderer avisens opptreden når det gjelder balanse, rettferdig behandling, nøyaktighet og grundighet.  Naturligvis er redaktøren den ultimate ombudsmann, men han har så mye annet som fyller dagen at det simpelthen ikke lar seg gjøre å ha den leserkontakt som ideelt sett er riktig. Ordningen er uvurderlig”.
Bradlee sa at han likte å snakke med leserne. Han ba sekretæren slippe en del igjennom, men «jeg må innse og innrømme at det er svært mange som må avvises. Derfor er det utmerket med en ombudsmann som er der hele tiden, som ikke deltar i møter, som ikke fastlegger for redaksjon ell policy, som ikke treffer avgjørelser om avisens innhold».
-Hvor bundet er du at ombudsmannens vurderinger?
-Jeg er selvfølgelig ikke bundet til å følge det han sier. Jeg er sjefen, men det er viktig at ombudsmannen har sin frie, kritiserende rolle. Washington Post har tradisjoner for selvkritikk og korreksjon av feil. Vi er stolte av dette, og ser ombudsmann-ordningen som et uvurderlig innslag.
                            ***
Så langt Bradlee og 1988.  Selvkritikkk og korreksjon av feil er minst like aktuelt i 30 år senere. Norske aviser er ikke alltid like ydmyke i denne sammenhengen. Det er viktig med selvkritikk, og det er viktig at en redaksjon kommuniserer med sine lesere om mediehverdagens mange problemstillinger. 



Blogglisten 

lørdag 6. januar 2018

"Redaktørrolle", lenker og samfunnsdebatt

-Hva er du mest opptatt av for tiden?
Jeg fikk spørsmålet av en journalist denne uken fordi jeg faretruende nærmer meg et såkalt rundt år. Og jeg svarte: Videreføre "redaktørrollen" på facebook og twitter.
Det er nå 10 år siden jeg engasjerte meg på twitter og facebook Jeg begynte med å skrive blogger om aktuelle spørsmål, de første temaene var om rettferdig handel, Høyre må velge, kirke og politikk, og la læreren være lærer.
For å markedsføre meningsytringene – det har liten hensikt å ytre seg uten at noen fanger det opp – la jeg ut henvisninger til blogginnleggene på sosiale medier. Det hjalp.
Jeg har alltid brukt mye tid på avislesing, Nå kommer det åtte dagsaviser (48 enkelteksemplarer) og to ukeaviser inn i stua i løpet av en uke, pluss et par tidsskrifter med lengre sprang. I tillegg har jeg en lang RRS-feed på nettet. Jeg har alltid lest og scannet raskt.
Etter å ha skrevet blogger, til dels lange, i en del år, merket jeg at meningslysten roet seg, særlig da jeg passerte tusentallet (i dag er det 1138), Det ble mer og mer interessant å finne artikler jeg trodde kunne være av interesse i samfunnsdebatten, og legge ut lenker til dem som ønsker å følge med i meningsutvekslinger uten å kunne bruke tilnærmelsesvis så mye tid på mediekonsum som en overinteressert redaktørpensjonist.
Slik fortsetter jeg på en måte «redaktørrollen» - utvelgelse. Over hele meningsfeltet - ikke bare det jeg selv er enig i. Og så vet jeg selvfølgelig at dette er umulig, vi er alle påvirket av vår egen bølgelengde, egne verdimessige prioriteringer. Men det går an å prøve. Ikke sjelden er jeg uenig i alt eller deler av alt i en artikkel som jeg lenker til; da gjør jeg det fordi jeg mener det det er en del av bredden som hører med.
Jeg oppdaget raskt at noen mente at jeg måtte være enig i de synspunkter som jeg brakte videre. De skyter pianisten i stedet for komponisten, Jeg bruker ofte sitater fra artikkelforfatteren som «teaser», som en frister til lesning. Bruk av sitattegn «foran og bak», eller «meningsstrek (– brukt der det ikke er helt direkte sitat, men der hovedinnholdet er helt ivaretatt), er ment å være signal om hva dette er. En sjelden gang prøver jeg å ha en liten kommentar, men mitt anliggende er mest å gi innspill slik at flest mulig kan ha bredest mulig stofftilgang.
I beste fall bli nok denne formidlingen en liten piccolofløyte i et stort meningssymfoniorkester. Jeg har ingen illusjoner, men blir glad når noen signaliserer at dette finner nyttig.
Det mest interessante synes jeg er å bringe videre synspunkter/saksfremstillinger o.l. fra dem som ikke er ofte på banen, men som har kunnskaper og erfaringer og meninger bygget på dette. Eller de som deler opplevelser/erfaringer med viktighet og relevans langt, langt utover det personlige. Og så har vi alle «sikre kort» som det nesten alltid er godt å lese og lenke til: Sven Egil Omdal, Harald Stanghelle, Marie Simonsen, Hanne Skartveit, Frithjof Jacobsen, Astrid Meland, Hans Petter Sjølie, Bjørgulv Braanen (Klassekampen legger vanligvis bare lederartiklene på nettet),Hege Ulstein, Arne Strand, Magnus Takvam, Lars Nehru Sand Eva Nordlund, Geir Ramnefjell, Berit Aalborg, Kato Nykvist, John Olav Egeland, Hans Bårdshaug, Ola Magnussen Rydje, Asbjørn Kristoffersen, Frode Bjerkestrand, Andreas Økland, Martine Aurdal, Trine Eilertsen, Frøy Gudbrandsen, Håvard Nyhus, Mathias Fischer, Alf K. Walgermo, Tone Sofie Aglen, Skjalg Fjellheim, Joacim Lund, Inger Merete Hobbelstad (prøv å tilgi meg, dere som jeg måtte ha glemt i farten, klokken er 05.30). Aftenposten har en god standard på kronikkene, en del spaltister treffer godt, som eksempelvis (det er naturligvis flere av dem) Sigrid Bonde Tusvik, Dagfinn Nordbø, Kjetil Rolness, Erling Kjekstad. Og «vanlige» brevskrivere. Den norske meningsfloraen er stor.
Jeg lenker enkelte ganger til Pål Steigan, et av de store navnene fra AKP(ml)-tiden. Han har utenriks- og forsvarssynspunkter utenfor A4-rammene. Jeg har noen få ganger lenket til meningsytringer på resett.no og document.no. Enkelte oppfatter det som reklame for disse nettstedene. Jeg skjønner synspunktet, men er ikke enig. Innhold er viktigere enn avsenderplattform, jeg tror de som leser selv er i stand til å bedømme og trekke slutninger, Men jeg har aldri brakt videre udokumenterte opplysninger eller rykter fra disse nettstedene
Vi må aldri gi opp å fremholde at testen på ytringsfrihet er at man kan tillate ytringer man ikke liker. Tanken er at det offentlige rom virker rensende, ved at misvisende ytringer kan blottstilles og imøtegås. I Ytringsfrihetskommisjonen var vi også opptatt av at det er alltid noe som ikke blir offentliggjort. De som kontrollerer og har adgang til de ulike mediekanaler, står i en privilegert situasjon. Derfor må vi alltid kritisk kunne spørre hvem det er som ikke slipper til, eller hvilke meninger, resonnementer og informasjoner som ikke kommer til uttrykk i mediene. Og vi må konstant spørre hvem det er som sitter og siler ut og redigerer. Det kan ligge en fare i at journalisters egenidentitet og profesjonsnormer utvikler felles standarder for hva som skal bringes frem for offentligheten – og hvordan det skal bringes frem.
Og selvfølgelig – dette gjelder også pensjonerte redaktører.
Dagens memento fra Ivar Aasen: Ein kann ikkje vega alle ting på Gullvegt


Blogglisten

lørdag 23. desember 2017

Jul 2017

Jeg er ganske julete. Etter 1.søndag i advent henger de østtyske treenglene fra 80-tallet i vinduet, og uken deretter kommer julekrybbene på plass. Jeg har noen og tredve, så hvert år må det gjøres et skjønnsomt utvalg. Bildet viser en krybbe laget av kvinner i ørkenen i Mongolia. De 80-90 CD-juleplatene er plukket frem, bildet viser noen av dem jeg vender tilbake til hver jul.

Budskapet lyste mot meg med store krittbokstaver på et leskur i Sandnes, der jeg ventet på bussen til Stavanger: ”Ver ikje vonde – ver jille!” (For den som ikke forstår seg helt på det rogalandske: ”Vær ikke ond – vær god!” Tanken gikk til Elie Wiesel, som stadig har fremholdt at det ondes motkrefter må få sjansen til seier: ”Jeg tror på Gud – på tross av Gud. Jeg tror på menneskene – på tross av menneskene. Jeg tror på fremtiden – på tross av fortiden”.

Det er å strekke våpen for det onde dersom vi tror på kaos, på uorden, på katastrofen som selve meningen med det som skjer med oss og rundt oss. Verken i resignasjon eller from verdensflukt må vi unndra oss ansvaret for livet videre, for slekter som kommer.

For en del år siden var jeg i Betlehem julaften. Det jordiske utgangspunkt for Guds kjærlighets dyp. Det jeg husker er ikke den store tv-overførte festgudstjenesten fra Fødselskirken. Ikke de mange sangkorene som sang så klokkerent fra torget. Ikke de mange feststemte menneskene som bølget rundt i trange gater med israelske soldater i skarpladd årvåkenhet på hustakene.
Det som sitter igjen er en enkel, meget enkel gudstjeneste ute på Betlehemsmarkene i overgangen mellom dagslys og nattemørke. Noen hundre mennesker rundt en liten grotte der hyrdene en gang holdt nattevakt over sin hjord. Et rustent høyttaleranlegg, et guttekor fra KFUM i Øst-.Jerusalem som ikke traff alle toner helt fullkomment.

Ingen søtladen julestemning. Frem steg bildet av verdens frelser som et ubehjelpelig barn i en møkkete stall, født utenfor ekteskap, med noen fattige gjetere som eneste fremmøtte. Hele hans liv fra stallen til korset preget av det samme: Guds storhet kommer til syne i svakhet.
Vi møter en Josef, som står som en representant for alle trofaste tjenere, kanskje særlig de som ofte opplever å havne litt i bakgrunnen. Og vi møter Maria, historiens sterkeste kvinne - en ugift tenåring som ble gravid
Vi må hver dag møte Kristus i våre medmennesker.


Ser vi buen av håp fra stjernen på himmelen og til Jesus-barnet i krybben?
Ser vi Gud i de fattige og forfulgte, i mennesker med ulik hudfarge og kulturell bakgrunn? Ser vi en Gud som først og sist er kjærlighet og er å finne overalt hvor det er mennesker til?

Fortellingene om hyrdene som fikk englebesøk, Guds sønns fødsel utenfor herberget, og løftene om fred på jorden treffer noe i vår dypeste lengsel, to tusen år etter begivenhetene. I et så langt perspektiv er det svært få ting som overlever og bevarer sin aktualitet.

Og merkelig nok kjennes de gamle juletekstene nye og friske, mens for eksempel politiske problemstillinger eller skikk og bruk virker totalt foreldet etter noen tiår.

”Ver ikje vonde – ver jille!”
BlogglistenBlogglisten

Den store Julereisen 2017

Årets julereise har utgangspunkt i aktuelle begivenheter, og besøker seks verdensdeler. Den har en geografisk rød tråd, starter i vest, går nordover og så over Nordsjøen og videre til det amerikanske kontinent fra vest til øst. Deretter litt i sikksakk sørover, før et langt sprang til en ny verdensdel. Deretter vender vi vestover i en ny verdensdel, og drar fra syd til nord i nok en verdensdel før vi kommer til Europa. Litt sikksakk nordover, før vi krysser grensen og er tilbake i hjemlandet,
Disse spørsmålene er kjernespørsmålene som går igjen både i Stavanger Aftenblad (https://www.aftenbladet.no/magasin/i/kaRnva/Den-store-julereisen), Bergens Tidende, Adresseavisen https://www.adressa.no/pluss/magasin/2017/12/22/Den-store-julereisen-15793878.ece)  og Fædrelandsvennen. I alle avisene er det noen få lokale spørsmål.

2. 2.oktober ble en merkedag for noe/noen som i år har vokst og for første gang er blitt størst i en administrativ enhet. Dette ble markert (forrige gang dette ble gjort var i 2013) gjennom en overlevering fra en (som er fra denne kommunen) til en som bare så vidt fikk tillit. Den som overleverte har hatt et tilsvarende verv han hadde som er ektemannen til henne med et kjent ansikt gjennom flere tiår og også kommer fra kommunen.
3. Et anlegg i denne lille bygda skal bli verdens største i sitt slag. Stedet er det siste på en ferjestrekning med åtte anløp mandag-fredag i løpet av 1 time 40 minutter. Fra et av dem kom hun som bygget opp og har gitt navn til et næringsmiddel-varemerke.  Kommunen der bygda ligger, fikk i år klarsignal for en stor kraftutbygging.
4. I denne bygda er det i år åpnet et spektakulært kilometerlangt/-høyt anlegg. Her er også en «jernvei» som det ikke er mange av i Norge. I kommunen der bygda ligger, ligger et «traktorselskap» som i høst gikk konkurs, men ble kjøpt tilbake.
5. Utover våren vil vi møte denne byen og hun som spiller et (utsatt) yrke som på ulikt nivå er det samme han har som kommer fra nabokommunen på samme øy som byen ligger på, og som i år har gjort det betydelig bedre i et naboland enn han gjorde i Norge. Mest kjent er han som er opptatt av Torneroses omgivelser.
6. Norske spellemenn gjorde i sommer intimkonserter og plateopptak i denne kommunen.  Her bor en kjent kunstner som har jobbet sammen med et medlem av den kongelige familie. Han med en kritisert bemerkning til en likestilt kollega, kommer ikke herfra.
7. Utenlandske stjerner bleknet noe i høst i møter med noen fra denne byen. Ordføreren i kommunen vil gjerne samarbeide og ha noe som byen har fått nei til tre ganger, og som Norge har hatt to ganger; en rådmann var i den sammenheng forbannet. Her går tog og to E-veier. Ole og Emil og Johannes har pleid å begynne her.

8.To store blir ett fra nyttår, med administrasjon i denne kommunen. Her ligger et geografisk punkt. Her bodde hun som stiftet en viktig forening – som i sin tid hadde en kvart million medlemmer - der hun satt som leder i 37 år. Og her bodde i mange år han som er avbildet på et frimerke, og som har fått et månekrater og et krigsskip oppkalt etter seg.

9. En kjent norsk personlighet som døde i høst, ville på en spesiell måte markere dette delvis i denne kommunen. En enda mer kjent norsk personlighet skrev en vise - som ble en vals -  om en båt med samme navn som et sted i kommunen. Det har også to redningsskøyter

10. To av de nye stortingsrepresentantene er født i denne kommunen. Her er det et monument over en som ledet en operasjon som er gått inn i historiebøkene. Fire år senere skjedde her den største ulykken i en type norsk samferdselshistorie.
11. Det var i dette området – den sentrale delen er om lag syv mål – at Erik holdt mål i syv år, mens hans kollega Frode bare var innom et halvår. Området ligger i et bydistrikt med samme navn som de som har brukt området når de er hjemme. I mai var det slutt, men noe nytt reiser seg. I mellomtiden drar de interesserte til et sted som ble verdenskjent for en rockekonsert.
12. Nye planer i et trossamfunn markerte i år et 50-årsjubileum for en  verdensberømt sang med navn etter eiendommen vi skal frem til. Sangen er laget av han som vel 13 år senere ble drept i et lite område som også har fått eiendommens navn. Drapet skjedde i en annen verdensdel, der han måtte beklage Jesus-uttalelser.
13. Et forbud som har vært en del diskutert i Norge i år, ble i høst vedtatt i dette området, som er flere ganger større enn Norge. Tidlig i år ble flere drept i et angrep mot et lokale for religiøs aktivitet. Et dyr forstyrret sist vinter han med evangelist-fornavnet; men han vant likevel.
14. I et norsk oppslagsverk skal fra november i år en gruppe mennesker heretter ikke hete det som de gjorde før. Mange i gruppen finner vi i en region som har samme navn som et geografisk punkt der kobber, fjell, honningbier og den gode følelsen møtes. Seks regjeringer har jurisdiksjon her, og punktet administreres av en etnisk/kulturell nasjon,. Nesten alle som besøker punktet besøker også et nesten 45 mil langt område der man kan studere to milliarder års utvikling.
15. Hun som fortalte oss at det som skjer, det skjer, i lyset fra sølvmånen på en sentimental reise, er født i denne byen. I år fikk hun vite at hun er eldre enn hun hadde trodd. Herfra kommer også han som i 1940 var den kjente nattens maskerte helt i kamp mot undertrykkere kjeltringer, i en klassisk film basert på en 99 år gammel roman som er etterfulgt både av bøker, filmer og tegneserier.
16. Mange blir skremt når flyet skal lande her, men den korte plassen på vulkanøya – som er en kommune i et land i en annen verdensdel - er kåret som et av verdens vakreste landingsområder. Øynavnet kan finnes både i konge- og krønikeboken, det dreier seg om hun som reiste langt for å besøke forkynneren og forfatteren av kjærlighetsdikt og en visdomsbok - han var sønn av en verdenskjent salmedikter.
17. En gruppe salgssteder har nå fått et rundt navn, det samme som en butikk-kjede som startet i byen vi skal frem til. Den ligger rett overfor en av verdens farligste byer.­­­ Det aller siste navneskiftet for et salgssted skjedde i år på et område som egentlig var grunnlagt av tyskerne som en flyplass, men der hovedkvarteret nå ligger for det norske selskapet som opprinnelig var utgangspunktet for salgsstedene.   
18. Et «spektakulært» ran med utbytte på et tresifret milliontall, skjedde i denne smuglerbyen i vår. Her er nedre del av noe som er verdens nest største verk i sitt slag; det har sammenheng med en stor naturopplevelse som tiltrekker svært mange turister. Byen ligger i en geografisk trekant. Kommer du til hovedstaden i landet der byen ligger, kommer du til oppstandelsen.
19. En monarkist, vil gjerne kjøpe områder i denne staten, som kanskje kan forsvinne. Der vil han skape et fristed for supportere av et dynasti som ble oppløst i 1917, og gjenopprette en styreform. Staten har en geografisk beliggenhet som ingen andre land har.
20. I dette landet ble det målt 6 i september, og for vel et år siden var det nesten 8. Etter valget i høst lovet en ny og ung statsminister folkeavstemning om et rusmiddel.  Et tresifret antall store dyr omkom i januar. Norge har utviklet et medisinsk hjelpemiddel som har hjulpet mot epidemi i landet.

21. Det store britiske selskapet trakk seg. Så fulgte det store amerikanske selskapet etter i oktober.  Men trass i miljøprotester blir det store norske selskapet værende i dette området, som dannes av et hav som er omtrent like stort som arealet til verdens åtte største land

22. Et stort norsk selskap viste i mars i år et nytt skritt i kommunikasjonsutvikling sammen med et selskap som er eid av de ansatte og har hovedkvarter i denne millionbyen. Ingen andre steder bygges det så mange høye hus. Byen ligger om lag halvannen time med t-bane (og grenseovergang) fra en tidligere viktig by for norsk misjon.
23. En nasjon som drepte en halv million mennesker i dette landet, har i år kommet med krav om «tilbakebetaling» av 4-5 milliarder norske kroner.  Et regjeringsstyrt eksperiment i landet kostet nærmere to millioner liv. En gruppe nordmenn hyllet en slakter.
24. En naturkatastrofe i 2015 resulterte i at det i år ble startet et måleprosjekt i det svært kjente området vi skal frem til. Det ligger mellom et land og en region i et annet land. Fra regionen kommer en som lever i eksil, og som for tre år siden skapte vanskeligheter for sentrale norske politikere.
25. En kontroversiell folkeavstemning skapte i høst i første omgang glede i et folkeslag som befinner seg primært i fire land, men regner denne byen som sitt opprinnelsessted.  Folkeslaget tok kontroll over byen for tre år siden, men mistet den i oktober. Da forsvant også kontrollen over folkeslagets viktigste innkomstkilde.
26. Et norsk firma med flere konkurranseseire og med et navn som definitivt ikke passer til denne byens omgivelser, står her sentralt i et stort kunstprosjekt. Mange damer i landet der byen ligger, gleder seg til neste sommer. Den norske regjeringen nektet tidligere i år å opplyse om hva Norge stemte da landet fikk en posisjon mange var dypt uenige i.
27. Plassering på en forbudsliste i høst har skapt undring både i og utenfor denne fattige innlandsstaten, som grenser til seks andre land. Etter en konferanse i Oslo i februar er bistanden trappet opp til fire land som grenser til et område med denne statens navn. I staten hadde Norge for 8-10 år side et helseopplegg som fikk kritikk av en stormakt fordi kvaliteten var for god.
28. I april ble det kjent at i denne byen, som står på verdensarvlisten, er det gjort nye, store arkeologiske funn. Med stedsnavn i tittelen har en norsk prisbelønt forfatter av barne- og ungdomsbøker skrevet 15 bøker om mysterier, et av dem er i denne byen. En norsk verdenskjent merkevare som kaster lys over mye, har de fire første bokstavene felles med bynavnet.
29. Mange flyktninger er kommet til Norge fra dette landet; noen av dem mistet status i april. Folk herfra er blant de tre største innvandringsgruppene i Norge. I år fikk en norsk statsborger et toppverv i landet. I høst har det vært flere luft- og terrorangrep her.
30. Tusenvis av migranter har i år prøvd å forsere et meget høyt og sterkt bevoktet piggtrådgjerde som har skarpe kniver i stedet for pigger. Gjerdet står i en by som ligger i en annen verdensdel enn landet den tilhører; et land der det i oktober var intern uro rundt en avstemning.
31. Et fjellnavn som assosierer til tre akkorder og en klokke på 50-tallet, brukes ofte om denne strategisk plasserte kolonien. Mange her er redde for grensestenging på grunn av en folkebestemt skilsmisse i juni. Det var hit det berømte paret, som senere ble skilt, fløy etter bryllupet.
32. Denne byen har i år vedtatt å ekspropriere et hus for å hindre at en lite populær gruppe har det som reisemål. I et forvaltningsområde (mellom delstat og fylke) med samme navn som byen, ble han født som komponerte en av de mest populære sangene i en høytid. Vi bruker teksten av en danske, men han med kulturverkstedet har skrevet en variant som ligner mer på originalen.
.
34. Norsk selvfølelse var langt nede etter noe som skjedde i denne byen i høst. Her har en domstol i år åpnet for en viktig miljørestriksjon som rammer en bransje med produkter velkjent i Norge.
35. Området vi skal frem til betalte lenge skatt til Norge. En nordmann ble konge her, men en navnebror solgte det. I år vant nok en norsk navnebror her; med hodet. Hovedstaden har samme navn som en nesten 50 år gammel norsk film, og samme navn som han spilte en norsk professor og noen år tidligere hadde en hovedrolle i en film delvis innspilt i Norge.
36. Verden fikk i vår rapporter om forfølgelse, konsentrasjonsleire, tortur og drap i denne republikken, rettet mot en gruppe som presidenten sier ikke eksisterer. Flere terrorister kommer herfra, det gjør trolig også han som april ble arrestert i Oslo i bombe-sammenheng.
37. En høy verdensrekord – stikkord tradisjonsrikdom og høyteknologi -  blir satt i denne byen neste år. I 2019 blir det mulig med faste besøk av et av verdens eldste fremkomstmidler i sitt slag, med navn etter det fremkomstmidlet han eide som bodde på et sted med samme navn som et eliteserielags hjemmebane. Idolet med fire album kommer herfra, det gjør også en av populære brødre vi opplevde i 31 år.
38. Det første norske området i sitt slag kom i 1962. En utvidelse av formålet kom i 2009.  I år har er det åpnet to åpnet av det siste slaget en av dem ved stedet vi skal frem til. Her skjedde de største skadene etter et forlis for åtte år siden. Ikke minst på grunn av en blomst filmet man her et kyss i en berømt norsk kjærlighetssaga. Første del av navnet er også første del av et ord (begrep) som ble endret i et leksikon i høst.
39. En folkeavstemning kan føre til at arbeidsplasser forsvinner ut av vinduet på dette stedet. En skole ville miste nesten 1 mill.kr. dersom et forslag ble vedtatt. En fabrikk fikk en regional utmerkelse Mange har i år gjort et skifte her.


torsdag 7. september 2017

Det Nationale Stortingstheater (Scener av Henrik Ibsen)

Møte ledet av en president som ikke har lest Håvamål; Makti si må ein mann med vit høvsamt og høveleg bruke. 

Trygve Slagsvold Vedum har meldt forfall, han gjeng desentraliert i tunet og tippar korn og vippar strå og hev så fin ein lune og ler åt regjeringskatten grå.

Toralv Maurstad leser ”Soria Moria Slott” fra Norske Folkeeventyr (1843)

Regjeringsprogrammet leses.
Venstre- og KrF-gruppene (skotter til Sylvi Listhaug): Vi protesterer for all verden, men følger med på ferden.

Støres plan for de første 100 dagene leses.
Marit Arnstad, Sp, hvisker til Audun Lysbakken, SV: Overkjørt blir vi alle sammen - en gang i livet. Men så får en reise seg opp igjen. Og late som ingenting.
Rasmus Hansson, MDG: Hvilken vei bør vi velge! Mang en vei står oss åpen; og i valget kjenner man vismann fra tåpen. Det er dog en viss lykke i det å føle seg fri og uberoende til alle sider. Ha fullt opp av alle de ting som en kan falle på å ønske seg. Sånn utvendig da.

Per-Kristian Foss leder Riksrevisjonens blandete rappekor:
(I)           Luftslott, - de er så nemme å ty inn i, de. Og nemme å bygge også.
(II)          Å love er til sist å lyve.
(III)        Hva skal vi med det fremmede ordet idealer når vi har det gode norske løgner?

Jonas Gahr Støre: Jeg vil bygge et forfærdelig højt norsk regjeringstårn. Og øverst oppe på tårnet skal der være en altan. Og ude på den vil jeg stå. Jeg er 57 år.
Jan Tore Sanner,H:  Slot over Slot sig bygger!

Erna Solberg: Jeg må arbeide hvis jeg skal bære livet. Alle mine levedager, så lenge jeg kan minnes, har jeg arbeidet, og det har vært min beste og eneste glede.
Jonas Gahr Støre: Jeg må! Jeg må; så byder meg en stemme i sjelens dyp, - og jeg vil ….

Sylvi Listhaug: Det er det store muslimflertal i vort samfund, som berøver mig min frihed. Norge er et fritt land befolket av ufrie mennesker. Har jeg så sant en oppgave i livet, så skal jeg også utføre den! Læs tidens lov! Den tåler ingens trods. Vee Den, der har faaet et stort Kald i Livet, og ei har Styrke til at udføre det. Kallet er seg selv å være, sin egen sak til seier bære.
Hans-Olav Syversen, KrF: Ikke tusen ord seg prenter som én gjernings spor.
Anniken Huidtfeldt, Ap: Den dame har ei sans for argumenter.
Trine Skei Grande, V: Jeg tror vi sejler med et lig i lasten.
.
Regjeringen om strammere budsjett; Tænke det; ønske det; ville det med, - men gøre det! Nej; det skønner vi ikke.
Einar Gerhardsen (i arkivopptak): Dog se, til slikt behøver vi en kraftig leder - med mot og innsikt nok. Hvor finnes han?                                      
Tidenes finansministerkor (Siv Jensen, Kristin Halvorsen, Sigbjørn Johnsen, Gudmund Restad, Per-Kristian Foss, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen): Se, Statens Forraad er kun tyndt; den vil Valuta for      Du er om deg på alle kanter for å gjøre utvei til penger; men så snart du har dem, blir de liksom borte mellom hendene på deg; du vet aldri hvor du gjør av de

Ketil Solvik-Olsen: Det er fra meg fremskrittene må komme, ellers kommer de aldri. 
Opposisjonens samferdselspolitikere:  Ingenting bygget i grunnen. Og ingenting ofret for å  bygget noe heller. Ingenting, ingenting - alt sammen.
Regjeringen: Om jeg hamrer eller hamres, - ligefuldt saa skal der jamres.

Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister: Politikk er krig med trolde i hjertets og hjernens hvelv. Visdom er at holde dommedag over seg selv.
Per Fugelli (på telefon fra Jæren): Her må dog iallefall være noen som holder idéens fane høyt.
Røst fra salen: Kan du afsé et ideal eller to?

Klokken 13 er det pause. Pressebrigaden har ingen nye fondsavsetninger, ingen nye meningsmålinger; samles i Odelstingsalen.
Kjetil Løset, TV2 : Flok må stå mod flok, krav mod krav, landsdel mod landsdel, hvis TV2 skal være den mægtige.
Arne Strand, Dagsavisen: Opinionen er en overmåde variabel ting.
Marie Simonsen, Dagbladet:
Sannhetens og frihetens farligste fiender iblant oss, det er den kompakte majoritet.
Magnus Takvam, NRK: Tar du spørretimen fra en gjennomsnittsrepresentant, tar du lykken fra ham med det samme.
Hanne Skartveit, VG : Mediene ejer Tiden, men tiden ejer ogsaa oss..
Bjørgulv Braanen, Klassekampen Det er ikke grejdt at forstaa, hvor Skoen trykker, naar en ikke har den paa.
Kyrre Nakkim (med lapp fra Thor Gjermund Eriksen): Frihed og det Heles Vel var Maalet for NRKs Stræben.
Harald Stanghelle, Aftenposten: Der er visdomslærere nok i denne sal; men hvor er visdommen?
Kjetil B. Alstadheim, DN: Herinde hos os mellem Troldenes Flok. Det heder: "Trold, vær dig selv - nok!
Per Anders Hoel, Vårt Land: Med himmelen, ser De, må man omgås lirkende.
Michael Brøndbo, Nationen: Nuomstunder skilles trætten af et magtsprog ret og slet.                                                                                                        Frithjof Jacobsen, VG: Jeg sier omtrent som Napoleon; de tvilsomme, sier jeg, det er det stoff hvorav man gjør politikuser; hehe!
Hege Ulstein, Dagsavisen: Vær ikke ett i dag, i går, og noe annet om et år.
Berit Aalborg, Vårt Land: Onde normer råder over verden; men deres makt er ringe ifall de ikke finner hjelpere i vårt eget bryst

I Stortingskaféen er det åpent hus med besøk av gengangere, Overhørt:
Gerd Liv Valla, tidl. LO-leder:
Å elske, ofre alt og glemmes, det ble min saga.
Snåsamannen; Mangt værk mægter mænds vilje at fremme; men de store gerninger styres af skæbnen.
Johan Galtung: Jeg må se at komme efter, hvem der har ret, samfundet eller jeg.
Kåre Willoch: Alderstegne sandheder er altid forskrækkelig skindmagre.
Karita Bekkkemellem (tidl. statsråd, Ap): I sørger for vandflom til verdensmarken. Jeg lægger med lyst torpédo under Arken. 

Møtet settes igjen. Først utenrikspolitisk seminar.
Jens Stoltenberg (på telefon fra Brussel): Vi skandinaver er, ligeoverfor Europa, endnu ikke kommen ud over sogneråds-standpunktetden tid, vi nu står i, kunde med lige så god føje betegnes som en afslutning, og at deraf er noget nyt nu i begreb med at fødes.
Hemming Olaussen (leder av Nei til EU): Hold Kjæft og pas din Dont!
Thorbjørn Jagland (på telefon fra Strasbourg):  Jeg betragter Skandinavismen kun som et gennemgangs-stadium til en sammenslutning af hele den store germanniske stamme.
Hemming Olaussen (leder av Nei til EU): Hold Kjæft og pas din Dont!

Venstre, KrF, SV og MDG (til olje- og energiminister Terje Søviknes: At du ei kan, vil deg tilgis, men aldri at du ikke vil. En god vilje kjenner ingen umuligheter. Det er viljen som det gjelder! Viljen frigjør eller feller.
Stortinget store utbyggingsflertall: Aldri faller det oss inn å tenke på enden. Øyeblikket nyter vi.
Bård Vegar Solhjell, SV: Norge var eslet til en blinkende knapp på verdens miljøvest, men hempen glapp.
President Thommesen (legger til side biografien om Dalai Lama og leser en uttalelse fra alle ungdomspartiledere): Partiprogrammerne vrier halsen om på alle unge levedygtige sandheder.

Trygve Slagsvold Vedum (på telefon fra Hattfjelldal): For en partihøvding er liksom en ulv, ser De - han er liksom en forsluken gråben; - han behøver så og så mange stykker småfe om året hvis han skal bestå. 
Lars Sponheim (er kommet på segway over fjellet): Et parti, det er liksom en kjøttkvern, det; det maler alle hodene sammen til en grøt; og derfor så blir de også grøthoder og kjøtthoder, alle i hop!
Jeg får mere og mere bekræftelse på at der ligger noget demoraliserende i at befatte sig med politik og i at slutte sig til partier.
Backbenchere fra alle partier: Jeg gjør bestendig og min plikt, men alltid innen mitt distrikt.

Knut Arild Hareide: Der er ingen tro mellom menneskene mer,
ingen kristendom, slik, som skrevet og sagt er;
lite gjør de godt, og mindre de ber,
og har slett ingen akt for de veldige makter.

Martin Kolberg, Ap: Norge var et rige, det skal blive et Ap-folk.
Abid Raja, V : Mitt rike, - mitt halve rike for en regjeringsplass.

Ola Nordmann (døren står på klem): Tar De taxfrikvoten fra et gjennomsnittsmenneske, tar De lykken fra ham med det samme.
Hele salen: Går til sin gerning de norske velgere, viljeløst vimrende, ved ej hvorhen, - skrukker sig hjerterne, smyger sig sindene, veke, som vaggende vidjer for vindene, - kan kun om en ting i verden de enes, den, at hver storhed skal styrtes og stenes.
Regjeringen (unisont): Inn i natten. Gjennom døden. Bakom demrer morgenrøden.
Trond Giske, Ap: Nu vekk med sorg og klager! Følg meg, venner! I lystig nachspiel vi drukner dem!

Etterpå: Harald Stanghelle kommenterer i alle kanaler.


















Blogglisten

mandag 4. september 2017

Må kjempe imot "Den tilfredse majoritet"


Er vi mer opptatt av det som ligger foran enn det som er bak oss? LKanskje er det greit å huske på at fremtiden er et land vi ikke har noe kart over, er den nåtid som ikke leves og svært ofte er her før vi får øye på den.

Med jevne mellomrom opplever vi hvordan politikere og andre tar avstand fra og ber om unnskyldning for fortidens gjerninger. Kanskje det er vel så viktig å spørre: Hva er det ved dagens politikk som fremtidens generasjoner vil føle behov for å be om tilgivelse for på våre vegne?

Jeg er redd for at den store kritikken vil komme på at vi ikke ønsket å betale regningen for vår egen velferd, men håpet at kommende generasjoner var villige til å betale prisen. At vi trodde at økonomisk vekst kunne løse alle samfunnsproblemer. At vi levde som om Jorden var på opphørssalg. At vi ikke så nødvendigheten av en politikk som er basert på måtehold. medmenneskelighet og mer rettferdig fordeling av de godene som vi disponerer, ikke minst internasjonalt. At vi hadde mer enn nok kunnskap om klimautfordringene, men ikke maktet, eller kanskje heller ikke ville gjøre noe med dem. 

Vi har en dessertgenerasjon nå av voksne politikere som født på verdens heldigste tidspunkt i verdens heldigste land i hele verdenshistorien. Men ungdomsgenerasjon vil ikke ha noe oljefond når de blir pensjonister, Ungdomspolitikere maner til måtehold og mer langsiktig tenkning. De har et åpenbart poeng

Skogplanting lønner seg ikke hvis en beregner rentes rente.
Vi har noe å lære av tidligere generasjoner, som satset intens på en teknologisk utvikling og investering i ny teknologi, slik at atter andre ressurser kunne tas i bruk – for å tjene menneskene.

Alle tall tyder på at vi får en stadig økende avstand mellom det store flertall som lever et godt liv, og minoritetene. Den stadig mer dominerende markedsøkonomiske og privatiserende styring i det politiske liv, gjør seg også sterkt gjeldende i helse- og sosialpolitikken. Dette innebærer at de som faller igjennom på grunn av psykiske lidelser, rusmisbruk eller andre alvorlige livsproblemer, får det relativt stadig verre.

Mange av oss kjenner på maktesløsheten overfor den globaliserte markedsøkonomiens overstyring av så mange av de etiske og politiske idealene vi gjerne skulle ha virkeliggjort.
Vi trenger politiske partier som kjemper mot det som John Kenneth Gailbraith kaller "Den tilfredse majoritet",, den som blir mer og mer hensynsløs i sin streben etter mer trygghet, mer komfort, mer kjøpekraft, rikere opplevelser, bedre helse, høyere status til seg selv og sine – om nødvendig på bekostning av tapernes brøkdel i vinnernes samfunn

Vi lever i en kultur der det gir mer gjennomslag å snakke om nytte, effektivisering og kostnadsbesparing, enn om godhet, omsorg og verdighet. Vi lever i en kultur der det blir stadig større grunn til å stille spørsmål om kvaliteten og egenarten til virksomheter som for eksempel helse og utdannelse kan måles, enn si dikteres, av kvantitative målestandarder.

Vi trenger et mer engasjert og målrettet arbeid for en global solidarisk økonomi. Bistand alene løfter ikke noe land ut av fattigdom. Det må etableres bedre internasjonale rammebetingelser for handel med varer og tjenester, gjeld og investeringer. Og på hjemmebane må Norge sørge for at politikken på områder som handel, landbruk, energi og utlendingspolitikk er mest mulig konsistent med utviklingspolitikken. Norges politikk til oljepriser og utvinningstakt plasserer oss på den gale siden i spenningen mellom global solidaritet og nasjonal egoisme.

Det beste virkemiddel i kampen mot det onde er å fjerne urettferdighet, fattigdom, sult og sykdom, påvirke globaliseringen - som er kommet for å bli - slik at den kan få et menneskelig hjerte. Men mange faller utenfor eller blir overstyrt av globaliseringens mekanismer. Hvem vil tale på vegne av dem som ikke er vinnerne i globaliseringens tidsalder?









Blogglisten

lørdag 29. juli 2017

Olsok, det nasjonalistiske og de høyreekstreme

I dag, Olsok, vil en høyreekstreme markere sitt budskap ved en protestmarsj på ukjent sted i Østfold. De har tatt  i bruk en symbolikk som knytter seg opp mot en kristen fortid, og viser til angivelige trusler mot norske og kristne verdier. Dette er en forlengelse av at Nasjonal Samling, NS, forsøkte å bruke Olav den hellige som sin frontfigur. NS viset ofte til slaget på Stiklestad i 1030 som en parallell til de utfordringene de sto overfor. Det g år en klar linje fra NS-bruken av kristne symboler og tradisjoner til Anders Behring Breiviks bruk av det samme i utviklingen av sin ideologi.

En kort historikk før en aktuell kommentar.
Olav den Hellige falt på Stiklestad i dag for 987 år siden. Feiringen av dagen-  Olsok  -  var før reformasjonen den viktigste norske kirkefesten.  På grunn av Olavs spesielle posisjon i norsk historie, den den bevart som nasjonal festdag også etter reformasjonen (Norges brudd med den romersk-katolske kirke i 1536-1537. Reformasjonen ble innført i Norge samtidig som landet ble et lydrike under Danmark).
Olavs rolle ved innføringen av kristendommen er grunnleggende. Ved tingmøtet på Moster i 1024 fikk Norge trolig en riksomfattende kirkeorganisasjon med kirker og prester, en kristen rettsordning, en første ordning av kirkens økonomiske forhold og fremfor alt forbud mot all annen religionsvirksomhet. Kristendommen ble som kongens tro rikets eneste tillatte religion. Kongen ble i realiteten den norske kirkes øverste leder.
Allerede året etter hans fall ble hans legeme tatt opp, erklært hellig av kirken, lagt i skrin og satt på høyalteret i Klemenskirken i Nidaros.  Dyrkelsen av St. Olav bredte seg hurtig over hele Nord-Europa Det ble bygd St. Olavs-kirker ikke bare i Norden, men også i større byer som Novgorod, London og York. I dag kan vi f.eks.finne St. Olavs Church i Serampore i India, 11 i England, 7 i USA og i flere andre land

I Norge kommer vi fra en tradisjon hvor den ene religion eller det ene trossystem skulle deles av alle og var en usvikelig del av den nasjonale identiteten, både for nasjonen som helhet og for den enkelte. Enhetskulturen møter mangfoldet. En 1000-årig kristen enhetskultur er i ferd med å transformeres over til noe annet. Hva det vil bli og hvordan det skal uttrykkes, strever vi alle med å finne ut av.

Formelt og i del kristenfolks bevissthet består på sett og vis denne kristne enhetskulturen fremdeles, men i har praksis opphørt å eksistere. Den har til dels smuldret opp innenfra, og den har vært under angrep både fra de mange levende religiøse tradisjoner i vårt eget samfunn og i forhold til selve den norske statsdannelsen, slik den uttrykker sin religiøse selvforståelse i lovverk og i praktisk politikk.

Norske kirkeledere har i løpet de senere årene – og ikke bare av det mer aktive kristenfolket men også på mer folkekirkelig basis - blitt beskyldt for naivitet og ”lefling” med islam og muslimer. Noen tar til orde for å fremheve de uforsonlige sider av islam, særlig sammenblandingen av religion og politikk på en måte vi i Vesten og ut fra en kristen/protestantisk forståelse ikke har lett for å forstå eller akseptere. Retorikken som benyttes er den samme som den gang muslimer var ”der ute” og vi var ”her hjemme”.

Men den største utfordringen i dag er ikke å konfrontere islam i Vesten, men å skape et samtaleklima som fremmer forståelse og gjensidig respekt på alle steder hvor mennesker med ulik tro møtes: i nabolag, på skoler og arbeidsplasser. Da er det like viktig å understreke det vi har felles som det som splitter. I et samtaleklima der alle kjenner seg trygge og respektert, vil det også være mulig å snakke om de tingene som vi finner problematisk ved andre religioners praksis, akkurat som vi selv må tørre å bli utfordret. 

Vi må ikke overlate til de mest ekstreme å ta opp kritiske spørsmål i religionsmøtet. Dialogviljen handler ikke om naivitet, men om et ønske og et behov for å skape et samfunn her i Norge med vilkår for samtale og dialog om spørsmål knyttet til religion og samfunn.
Vi må aldri bli fanget av retorikken om at det vi nå opplever er sivilisasjoner som støter sammen. Kristne så vel som muslimer farges av de samfunn de er en del av. Det finnes ikke en muslimsk og en kristen verden, bildet er mye mer nyansert enn som så. 

Betoningen av religionsmangfoldet i Norge viser at det ikke går noen rettlinjet utvikling fra et religiøst til et sekularisert samfunn. Nettopp ved å vise åpenhet mot andre religiøse uttrykk, bidrar Den norske kirke til å sikre at religion fortsatt får ha sin naturlige plass i det offentlige rom. Korstog-ideologien og kristning gjennom politisk makt, hører til en arv vi neppe kan hente noe fra, annet enn selvbeherskelse og kritisk refleksjon. 


Det nasjonalistiske i Olavsarven er ikke noe vi har særlig bruk for nå. Derimot kan Olavstradisjonen brukes positivt til å 
fremheve lange linjer og fremfor alt til å fremheve det spesielle ved den kirkelige tradisjonen, det som ikke kan fåes ved enhver ideologisk kiosk. Den kan brukes til  å
* vise lange linjer og dype røtter i norsk kultur
* bevisstgjøre kristenarven, "Stiklestadslaget var et symbol for et samfunn som var i endring fra hedendom til kristendom", som statsminister Stoltenberg sa det for noen år siden 
* skjerpe viktigheten av å tenke bakover og være våken oppover 
* minne om behovet for noe som er større enn oss selv for å bevare livskvalitet

Den norske kirke må alltid være en Kristus-sentrert kirke og ikke en kirke som knyttes opp til makt, prakt og pompøsitet. Olavsarven må da forankres i og utfolde seg som en økumenisk åndelig arv, med forgreninger til det europeiske pilegrimsnettverk og den verdensvide kirkeBlogglisten