Samling i bånn!?

"Samling i bånn!"
En velbrukt journalistklisje som lever sitt spalteliv med relativt fritt forhold til situasjonen ved utgangspunktet for over 80 år siden, vinter-OL i St. Moritz i 1928.
De siste par dagene har jeg lest om "årets Kirkemøte en slags samling i bånn” (Vårt Land), og “Samling i bånn” som Dagblad-overskrift til en kommentar om LO og neste års lønnsoppgjør (Stein Aabø i Dagbladet 14.11.
Og den som går inn på Google finner bånnsamling i søkk og kav:
Prosjekt Nytt Operahus har en markering av milepælen dypkjeller kalt "samling i bånn", Samling i bånn - RV vil vil slå seg sammen med AKP, Samling i bånn - søppelen samles fremdeles inn etter gamle metoder i Oslo - Direktøren i VIF krever samling i bånn - Det er en fare for at det kan bli samling i bånn med dårlige kompromisser -
Sp-samling i bånn - Medieaktører tar samling i bånn, Samling i bånn om Veipakke Tønsberg - Det må samling i bånn for å få til investeringskroner til Telemark nå - Unik emballasjedesign etter samling i bånn ... og så videre i det uendelige.

Er situasjonen den at man er så langt nede, at situasjonen er så dårlig at det er bare en løsning: La oss samles og begynne oppturen?
Bakgrunnen er patruljeløpet ved vinter-OL i St.Moritz i 1928. Ved det første vinter-OL i Chamoniox fire år tidligere var militært patruljeløp demonstrasjonsidrett. Norge deltok ikke. Konkurransen gikk over 30 km, og ble vunnet av Sveits. Militært patruljeløp var demonstrasjonsgren også i 1928, 1936 og 1948, men ble så avviklet som olympisk demonstrasjonsgren fordi konkurransen ikke var åpen for sivile borgere. Det betydde at den ikke var offisiell olympisk øvelse. Senere kom skiskytingen inn i bildet.
Den norske patruljen ble ledet av flyoffiser Ole Reistad, som var flaggbærer for Norge ved OL-åpningen, og med sersjant Leif Skagnæs og de to menige er Reidar Ødegaard og Ole Stenen som øvrige medlemmer.

Det var et tøft løp.Løypa startet 2108 m.o.h., med høyeste punkt 2877 m.o.h. - derfra var det utforkjøring ned til målet i Inndalen på 1850 m.o.h.
Og her gir jeg ordet til militæridrettens krønike:
Lagene starter med tre minutters mellomrom. De
første meldingene er ikke oppmuntrende for Norge. Vi
blir ble hengende etter både Finland og Sveits. Fram til
den lange utforkjøringen leder finnene med seks minutter
til Sveits, og seks og et halvt minutt til Norge.
Det var her, 1000 meter rett ned, at sveitserne
hadde planlagt å sette inn nådestøtet. Hvem kunne slå
alpejegerne i utforbakke?
Sveits hadde regnet rett når det gjaldt finnene, som
taper ti minutter på veien ned fra fjellet. Men de hadde
absolutt ikke regnet rett når det gjaldt Ole Reistad og
Norge.
Reistad finner raskt ut at å forsere fjellsiden i militær
orden er helt bortkastet. Her er det bare å stole på
hver enkelts individuelle ferdigheter. Derfor gir han
ordren som skal bli stående igjen i norsk idrettshistorie
til evig tid:
– Samling i bånn! beordrer Reistad.Som en
åsgårdsrei stuper den norske patruljen
utfor. Hver og én tar de sjansen på at det ikke ligger
livsfarlige feller underveis. Det går da også bra, på alle
måter. Når de børster av seg snøen i bånn, er Sveits
slått med ett minutt og 18 sekunder på sin spesialetappe.
Norge er i ledelsen.
Verken Finland eller Sveits er å se når Ole Reistad gjør
honnør for rennledelsen.
– Norge i mål, fire mann alle!
Finnene er slått med nesten fire minutter. Skuffet
kommer sveitserne i mål ytterligere halvminuttet bak.
Det var en seier som ikke ga olympiske poeng, men
som viste at Nordens sportsfolk var beredt til å ta de
utfordringene man måtte by dem.
Nok en gang hadde vi vist verden vinterveien – i
mellomeuropeernes egen hule, med deres egne våpen".
(Det er på denne bakgrunn ikke gitt at alle
brukere av "Samling i bånn" kjenner bakgrunnen).

Den norske seierstiden var 3.50.47.Finland hadde 3.54.37 og Sveits 3.55.04.
I alle bøker om norske OL-bragder er dette løpet omtalt. Men resultatene har ikke vært lett å finne.
I "The complete book of the Winter Olympics" (David Wallerchinsky) er det ingen resultater fra dette løpet, og Norges triumf i patruljeløpet er ikke regnet med i medaljeoversikten. Det har heller ikke Per Jorsett"100 år med olympiske leker" eller"Olympiske vinterleker i navn og tall"
(Hallgeir Slettan 1998)eller "Olympiske vinterleker" (Inge
Bergsland 1998).

Fikk laget gullmedalje?
Rolf Kjærnsli skriver i en korreksjon til Arvid Møllers bok om Madshus
skifabrikk at det ikke ble utdelt medaljer. Også andre har hevdet dette.
Per Jorsett skriver at "de fire representantene våre hadde i sannhet fortjent å få offisielle olympiske gullmedaljer".
Men når Norges Olympiske Museum skriver på sine hjemmesider at man har "kopi av gullmedaljen til Ole Reistad i patruljeløp på ski (ikke offisiell øvelse)", må vel det være fasit.

Ole Reistad var en fremragende idrettsmann. I 1922 fikk han Egebergs Ærespris. Seks ganger ble han premiert i Holmenkollen og han ble norsk mester i femkamp.Han var OL-deltager i samme gren (1920), og er dermed en av åtte norske idrettsutøvere som har deltatt både i sommer-OL og vinter-OL.De øvrige er Jacob Tullin Thams(skihoppn 1924/1928 og seiling 1936),
Johan Støa (langrenn 1928,friidrett 1928),Harry Haraldsen (skøyter 1936,sykling 1936)
Martin Stokken(langrenn 1952/1956, friidrett (1948/1952).
Jorunn A. Tangen (langrenn 1952,friidrett1952), Bjørn Oscar Gulbrandsen(ishockey (1952), seiling 1956), Jeanette Lunde (alpint 1994, seiling 2000). Yngvar Bryhn kunstløp deltok dessuten i kunstløp under sommer-OL i 1920, og i friidrett i 1900
Ole
Også andre idretter har hatt en kortvarig OL-deltakelse: Bandy (Oslo 1952), australske «fotballregler» (Melbourne 1956),hundekjøring(Lake Placid 1932),vannski(Munchen 1972)