onsdag 19. august 2009

Absurd Lofoten-teater

”Men vi venter på Godot” (1948) representerte et gjennombrudd for det absurde teater.
Anno 2009 ønsker ikke Arbeiderpartiet å gi velgerne klar beskjed om partiet kan tenke seg inngrep i unik norsk natur. Dette er trolig Jens Stoltensbergs mest sårbare felt i valgkampen. Unnfallenhet. Taktikk.

Partiet ”venter på mer kunnskap om Lofoten”, men landsmøtevedtaket er jevngodt med et ja til boring.
Hvorfor får seismikkundersøkelser alt som trengs, mens miljøforskningen i området mangler 100 mill.kr?
Tror noen at når det brukes nær en halv milliard kroner på kartlegging, så vil Ap si nei?

Vil Ap følge samme linje som Høyres Bent Høie (fra oljefylket Rogaland) som slår¨fast at ”vi tar ingen forbehold om at miljø- og ressursspørsmål skal hindre oljeboring i Lofoten og Vesterålen”?

Arbeiderpartiet venter på et under, på en 100 prosent garanti mot at ”det som ikke skulle skje” likevel skjer.
Men den dagen dette ikke holder, den dagen det ”utenkelige” skjer - da er det for sent.
Absurd politisk teater.

31.mars 2006 la regjeringens frem planen om ”Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten”
Den sier at områdene har store miljøverdier og naturressurser som er viktige for Norge. ”Disse må bevares for framtiden som grunnlag for både velferd og velstand. Området har også store og sårbare naturverdier i form av internasjonalt viktige bestander av sjøfugl og sjøpattedyr. På havbunnen er det artsrike naturtyper som korallrev og svampområder, som utgjør det vi kan kalle Norges regnskog under vann. Også det en verdensarv som må sikres. Fiskeressursene i havområdet er blant verdens rikeste. Det er en utfordring å sikre at eksisterende fiskeriaktivitet sammen med ny, økende skipstrafikk og petroleumsaktivitet ikke utgjør en for stor belastning for miljøet”.

Regjeringen åpnet for seismikk i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Og den ønsket å kartlegge bunnforholdene og den påvirkingen menneskelige aktiviteter har på havbunnen og på utbredelsen av sjøfugl.
En rapporter om miljøtilstanden i områdene skal presenteres første gang i 2010.

Hva skjedde så? Mens havforskerne fikk hundre millioner for lite til miljøkartlegging av havet i nord, fikk Oljedirektoratet alt de trengte til seismikk 410 millioner kroner over tre år .
Når regjeringen bevilget penger til seismikk, må det bety at man kan tenke seg utvinning dersom det kommer en studie om at fisk og miljø ikke blir skadet.

Rekkefølgen har i alle år vært slik: Først seismikk, så boring.Men forskning kan aldri ta høyde for det uforutsette, det som ”aldri skulle skje”.
Norske politikere snakker ofte om føre-var-prinsippet. Og hvis det noen gang skulle tas i bruk, må det vel være i Lofoten/Vesterålen.
Føre-var?

I en UNESCO-rapport gis denne definisjonen:
Når menneskelig aktivitet kan føre til moralsk uakseptabel skade som er vitenskapelig sannsynlig men usikker, skal tiltak gjøres for å unngå eller minske skaden. Moralsk uakseptabel skade vil si
* skade på mennesker eller miljø som truer menneskers liv eller helse, eller er * alvorlig og i praksis uopprettelig, eller er
* urettferdig mot nålevende og framtidige generasjoner, eller
* utøves uten tilstrekkelig hensyn til rettighetene til de som rammes.
Uopprettelig, urettferdig mot framtidige generasjoner, rettighetene til de som rammes (fiskerne) - kan dette kartlegges og garanteres ikke vil skje?

Hvorfor er det mye verre med petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen enn i Nordsjøen?
En del av forklaringen gir Havforskningsinstituttet, som peker på at Nordsjøen er åpen, mens i Lofoten og Vesterålen er det en smal passasje som fisken beveger seg igjennom.
Lofoten-Vesterålen er grunnlaget for de store silde- og torskefiskeriene våre, både på kysten av Nord–Norge og i Barentshavet. Dette er matfatet vårt. Hver vinter samles hundretusener av tonn torskefisk i disse områdene for årlig fornyelse, og her er gyteområde vårsild, skrei, hyse, blåkveitye og uer. Det finnes korallrev på havbunnen og tareskog nær kysten,og sjøpattedyr. Mange arter av sjøfugl finner næring i havområdet, kolonier av lundefugl er alle svært utsatt, samt en rekke fiskevær.

Det beste i dagens situasjon vil etter min mening være at Lofoten kommer med på UNESCOs liste over verdensarven. Da vil området få samme status som 600 oppføringer i 200 land, deriblant pyramidene i Egypt, Den kinesiske mur og fjordene på Vestlandet, og da blir naturen og kulturen i Lofoten vernet for fremtiden.
Skjer dette, vil en oljeutbygging nær kysten bli umulig

Arbeiderpartiet må igjen og igjen konfronteres med sin unnfallenhet, igjen og igjen påminnes om føre-var-prinsippet, igjen og igjen møtes av SV, Venstre og KrF på hogget.

Blogglisten

1 kommentar:

  1. Føre var prinsippet er nonsens prinsipp som kan trekkes opp av hatten for å argumentere mot en HVILKEN SOM HELST menneskelig aktivitet som man av en eller annen grunn er i mot.

    Les igjen første del av definisjonen av moralsk uakseptabel som du refererer til:
    "skade på mennesker eller miljø som truer menneskers liv eller helse"

    Kan du tenke deg noen industriell aktivitet til lands eller til vanns som ikke vil kunne føre til skade på liv og helse?

    Nå sier riktig nok definisjonen du refererer til kun at "tiltak skal iverksettes for å unngå eller minske skaden". Ikke at aktiviteten ikke må igangsettes.

    Kuriøst nok er ikke hensynet til menneskeliv (som har gått tapt og vil kunne gå tapt) i oljeindustrien på resten av sokkelen et argument for å stanse virksomheten. Men ekstremt beskjedne sannsynligheter for begrensede skader på flora og fauna i hav og på kysten av Lofoten er altså grunn nok til å avstå?
    For meg er det moralsk uakseptabelt og bent frem intellektuelt uredelig.

    Jeg er enig i at Arbeiderpartiet er unnfallende. Alle nye utredninger vil vise det samme som tidligere: Sannsynligheten for større oljeutslipp er svært, svært lav og konsekvensene dersom et faktisk skulle inntreffe er begrensede og ikke særlig dramatiske. Det redelige ville dermed være å si som for resten av kontinentalsokkelen: Det er som for all menneskelig virksomhet en viss risiko. Risikoen er beskjeden og akseptabel i lys av de store fordelene denne virksomheten vil gi.
    Arbeiderpartiets kvasistandpunkt om at det trengs mer utredning gir kun næring til uinformerte så vel som de som ikke vil vite, slik at de kan vifte med et innholdsløst begrep som "føre var prinsippet".

    SvarSlett