«Med økt valgdeltaking skal me visa ryggen til forkvakla tankegods og handlemåtar» sa ordfører Terje Jørgensen jr. i Egersund lørdag. Etterpå sang Trine Uthaug (13) «Hallelujah».
Ungdomspolitikere fra alle partier i Kristiansand ønsket en valgkamp med klare meninger, men med mindre skittkasting og færre karakteristikker.
«Demokratiet er noe det er verdt å kjempe for», sa fungerende ordfører Henning Solberg (KrF) på Malviktorget i Sør-Trøndelag.
Fire fellesnevnere fra valgkampens åpning lørdag, mange steder ble den helt spesielle situasjonen markert med ett minutts stillhet. I Trondheim sto politikerne hånd i hånd, bak Vår Frue kirke. «Selv om skjortene var knallrøde, minnet rekken med Ap-folk oppover Nordre en sørgeprosesjon» (Adresseavisen).
Oslo-toppene sto side om side på Eidsvolls plass foran Stortinget, 0g lyttet til «What the world needs now is love».
Leder av Alnor islamske senter Sandra Mariam Moe og førstekandidat Jan Blomseth i Frp sto side om side på stand under valgkampåpningen i Tromsø.
Ordfører Petter Berg «klarte ikke å holde tårene tilbake da han åpnet valgkampen i Tønsberg».
Mye var annerledes, noe som før: «Arrangementet på Nedre Torv samlet godt over 100 politikere fra alle partier, mens nesten ingen ”vanlige folk” stoppet for å høre» (Fædrelandsvennen). I Trondheim leverte Ap ut roser, mens Høyre delte ut kaffe fra kooperasjonen. Sp satset på grønne epler, og Frp hadde drops. Liv Signe Navarsete satset på moreller i Bergen, og på Arneageren i Stavanger fikk jeg en bolle uten rosiner av Høyre mens barnebarna fikk grønne ballonger. KrF-lederen Knut Arild Hareide kjørte T-bane i Oslo. For å lytte. Rødt i Sør-Trøndelag stilte både med flammekunstner og Vømmøl-band.
Noen steder ble det snakket politikk. I Kongsberg var mange opptatt av uenigheten om kunnskaps- og kulturpark som høgskolen skulle være en del av i sentrum, i Stavanger var ungdomspolitikerne mest uenige om bybane, og i Hallingdal stilles spørsmålet: Bør Norge endre kraftregime?
Carl I. Hagen satset noe overraskende på økt byråkratisering. «Oslo bør opprette en egen etat for å følge opp innvandrerfamilier, og sikre deres integrering i hovedstaden». Men ikke frivillig, «denne etaten må ha mulighet til å gå inn der det er nødvendig med pålegg og oppfølging». Det er som å høre partileder Leif Sonell, som (i Gunnar Hauans radioprogrammer på slutten av 60-tallet) var helt klar på at «når Vårt Parti kommer til makten, skal alle få gjøre som de vil, og vil de ikke det, skal vi nok få dem til det».
Frostatingsloven tåler stadig repetisjoner: ”Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes”. …
Hagen krevde for øvrig at alle norske borgere skal ha et minimum av kunnskaper om norsk historie. Da kan det bli tynt foran valgurnene. Frp-leder Siv Jensen sa i Sandnes at «det er mer spennende å høre på politiske debatter om alle konsentrerer seg om sitt eget budskap heller enn å bruke energi på å rakke ned på de andre». I Oslo ga Hagen kritikk av Jan Bøhler (AP) for ikke å ha «løftet en finger for å redde Aker sykehus».
Det nærmeste fedrelandet ellers kom tonen i en tradisjonell valgkampåpning var kanskje i Bergen, der Trine Skei Grande (V) fastslo at «Senterpartiet er en bremsekloss for bybaneutbygging, partiet er ikke interessert i byenes utvikling, satser for ensidig på veier i distriktene». Kanskje hadde Stortingets ivrigste på talerstolen stått seg på en roligere start. «Oppspinn», sier Liv Signe Navarsete, fortalte om alt det gode regjeringen har gjort i sektoren, og dermed er vi i gang.
Uansett dagens situasjon er demokratiet ikke tjent med en soft valgkamp. «Jeg ber om at de andre partiene ikke tar på oss med silkehansker», sa Libe Rieber-Mohn, Ap-byrådslederkandidat i Oslo. Her vil nok mange føle at balansegangen blir vanskelig. Rieber-Mohn mestret den heller ikke helt da hun sa at «det er mye viktigere for meg å vise verdighet og respekt til de etterlatte og pårørende enn å være på TV». Ja om amen til verdighet og respekt, men de siste fem ordene kan lett virke som et spark til andre uten at de kan ta igjen. Situasjonen i det offentlige rom de siste to ukene har skapt mer sympati og høye tall for Arbeiderpartiet enn noen valgkamp kunne gjøre.
Debatten frem til valget bør dreie seg om helse, skole, eldreomsorg, kultur, ungdomstiltak mm – konkrete saker, som lokalpolitikerne i en viss grad kan gjøre noe med. I kommunevalgsammenheng trenger vi ikke en generell debatt om innvandring og islamisering. Ikke om sikkerhet, straffer, overvåkning, politimetoder og selve aksjonen og redningsarbeidet i Regjeringskvartalet og på Utøya. Ikke om nettdebatt og ytringsfrihetens grenser, eller om Norges plass i det internasjonale samfunn. Færrest mulig rikspolitikere på skjermer og i spaltene.
Alt har sin tid (Predikeren 3,1.)
Dagens blomst til Kristin Halvorsen, som i Tromsø sa at hun ikke kommer til å kommentere noen meningsmålinger før valget. Det er stadig en kilde til utrolig forundring at norske politikere så lett lar seg friste til intetsigende kommentarer i forbindelse med de ti månedlige målingene, Jeg kjenner ikke til noe land der vi opplever tilsvarende misforhold mellom høy kvantitet og lav kvalitet. Heia Kristin!
(Dette er et innlegg i Minerva de jeg sammen med Cecilie Staude,Tom S. Therkildsen og Per Boye Hansen skal kommentere valgkampen. På min egen blogg skal jeg prøve å kjøre en opdatert Valgdagbok forhåpentligvis daglig).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar