søndag 11. desember 2011

Gallup og sprik

«Høyre er landets største parti», «Ap går klart fram». Meningsmålinger kommer og går, tallene går opp og ned, kommentarene svinger. Har man betalt for månedlige målinger, må det lages stoff og ikke minst overskrifter.

Denne uken har vi fått fire målinger, i rekkefølge i tid (tirsdag - lørdag): TV2 – Aftenposten – Dagens Næringsliv – Klassekampen/Nationen. For partiene ser tallene slik ut – gjennomsnittet til slutt:
Ap 31,3 - 30,7 - 34,8 - 33,4 - 32,6
H 31.6 - 33,3 - 26,7 - 27,2 - 29.7
Frp 12,9 - 11,7 - 16,6 - 17,7 - 14.7
SV 4,1 - 4,5 - 5,0 - 4,0 - 4.4
Sp 6,0 - 5,1 - 4,6 - 4,8 - 5.1
KrF 5,3 - 4,5 - 5,3 - 5,4 - 5.1
V 6,4 - 7,4 - 4,4 - 5,3 - 5,9

Tar vi bort laveste og høyeste notering, får vi (stortingsvalget i 2009 i parentes): Ap 32,3 (35,4) - H 29,4 (17,2) - Frp 14,2 (22,9) - SV 4,3 (6,2) - Sp 5,0 (6,2) - KrF 5,3 (5,5) - V 5,9 (3,9)

Det er ikke noe i disse tallene som får meg til å tro at det har skjedd endringer av betydning. Men når Høyre-tallene varierer med 6,6 prosentpoeng og Venstres med 3,0 er det åpenbart at råtallene veies ulikt og at utvalget kanskje heller ikke treffer like godt.

Til partikolleger som hoier av begeistring når Venstre får over 7,0 pst i en måling, har jeg stundom sagt at man skal glede seg over gode nyheter, men samtidig ha i mente, uten på noen måte å gjøre dem til et livsmotto, ordene Bjørnson lar Taylor si i "Maria Stuart": "Hver gledesstund du fikk på jord, betales må med sorg".

Av de mer kuriøse tallene nevner jeg at nettstedet pollofpolls.no (et utmerket sted for politisk tallinteresserte) i Aftenpostens (Respons) måling i desember oppnår ) Venstre og Høyre samlet 40,7 pst mot 40,3 pst for regjeringspartiene. "Vi kjenner ikke til noen tidligere nasjonal måling der Venstre og Høyre er større enn Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti".
En slik reell situasjon ville jeg ikke våge å sette en eneste krone på, mens jeg derimot gjerne vedder på at både H og V får lavere tall i januarmålingen.
Svært ofte opplever vi nemlig at at store hopp én måned følges av nedtur den neste, og det vil vi helt sikkert få frem mot september 2013, fullt av "større enn", "under eller over sperregrensen."

I de 20 månedene som er igjen før valget i 2013, får vi i hver av dem fem målinger fra de byråene som måler jevnlig, altså ialt 100. I tillegg kommer ulike målinger fra regionaviser, og i valginnspurten blir målingsfrekvensen kortere. Her vil det bli mange tolkningsmuligheter, men i den grad man bryr seg om slike tall, er det minst usikre å følge månedlige gjennomsnittstall over f.eks. et halv år.

Selv ser jeg ingen grunn til å endre på konklusjonen i min månedsgamle blogg :
"KrF og Venstre vil tidlig gjøre det helt klart at de vil stå garantister for borgerlige regjering dersom det blir rødgrønt nederlag. Avstanden til Frp på det aktuelle tidspunkt vil så avgjøre om man kan sitte i samme regjering, eller om man skal stå utenfor, og i mange saker bli viktige premissleverandører.
Men særlig med mørkere økonomiske skyer i vente advarer jeg igjen: Ikke undervurder Jens Stoltenberg."

Det beste rådet er trolig å utstyre seg med mye salt og bruke noen klyper for hver ny måling. Kanskje sukke - enten (historikerne strides) det nå er inspirert av Torbjøn Kolbrunarskald som kan ha sagt det i slaget på Stiklestad, eller av skalden Snegle-Halle, som ifølge Morkinskinna var veldig glad i grøt og sa da dette ble utnyttet av Harald Hardråde : - "Drep meg Herre Konge, men ikkje med graut".
Blogglisten

1 kommentar:

  1. "Svært ofte opplever vi nemlig at at store hopp én måned følges av nedtur den neste, og det vil vi helt sikkert få frem mot september 2013, fullt av "større enn", "under eller over sperregrensen.""

    Elementært min kjære Watson. For det første: Et utvalg på omkring 1000 innebærer en feilmargin på nesten 3 % for de største partiene, dvs at det må være ganske store utslag før vi er sikre på at det ikke er tilfeldigheter. For det andre: store, tilfeldige utslag er sjeldne, derfor er det overveiende sannsynlig at NESTE gallup vil ligge nærmere den virkelige oppslutningen (dette ”fenomenet” kalles tilbakefall til gjennomsnitt og er en misforståelse av grunnleggende sannsynelighetsprinsipper).

    SvarSlett