Gass + oljesand = lite troverdig

«Regjeringen bruker miljøargument for å forsere norsk gasseksport. Det blir lite troverdig når staten gjennom Statoil samtidig støtter produksjon av olje fra oljesand».
Dette skriver professor Inge Johansen, tidligere styreleder i Statoil, og tidl.FN-direktør Svein Tveitdal, i et innlegg i Stavanger Aftenblad.

Det er godt observert, men det hjelper dessverre ingen ting. Selv om utvinning av olje fra oljesand krever 2-5 ganger så mye energi og CO2-utslipp som konvensjonell oljeutvinning, mener Statoil at engasjementet tvertimot er bra for miljøet fordi selskapet vil gjøre produksjonen renere og mer CO2-effektiv.
«Oljesand vil være en nødvendig del av det fremtidige energibildet», fremholder Statoil-sjef Helge Lund i en større redegjørelse.

Om norsk naturgass kan bidra til å redusere klimavirkningen i Europa i en overgangsfase, er status for ikke-konvensjonell olje og gass noe helt annet.
Med dagens kunnskap er det i praksis utenkelig å nå togradersmålet når utvinning av olje og gass fra tjæresand, skifersand eller andre ukonvensjonelle fossile kilder inkluderes i klimagassregnskapet.

Utvinningen raserer det biologiske mangfoldet og bidrar til at miljøgifter og kreftfremkallende stoffer gjør skade på flora, fauna og mennesker.
Indianerne i Alberta opplever at oljesandutvinningen har ført til 30 prosent flere krefttilfeller og ødelegger naturen, og dermed livsgrunnlaget dere. Gigantiske maskiner graver dypt i grunnen, der det for ikke så lenge siden sto gammel skog. Fuglene holdes på avstand med luftkanoner. For å få opp flytende olje sprøytes enorme mengder vanndamp ned i brønnliknende konstruksjoner og underminerer alle kandiske klimamål.

Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) risikerer å havne i konflikt med EU etter at han erklærte støtte til Canadas oljesand. EU-kommisjonen hadde ikke foreslått et direktiv for drivstoffkvalitet dersom det ikke hadde vært basert på vitenskap, sier en talsmann for EUs klimakommissær.

Miljøvernminister Erik Solheim (SV) mener Borten Moe svekker norske økonomiske interesser ved å forsvare oljesandprosjektet i Canada.

I denne saken håper jeg på et kraftig drivstoffdirektiv fra EU. Det begynye med en uavhengig rapport om at oljesandbensin slipper ut ut 23 prosent mer klimagasser enn vanlig bensin. Forhandlingene om et direktiv som etter planen skal favorisere drivstoff med lavt klimautslipp og sette økonomiske restriksjoner på oljesand, er godt i gang.
Målet er at drivstoff som kommer fra oljesand skal få en høyere karbonverdi, noe som vil gjøre den dyrere for importører å kjøpe.

Åtte fredsprisvinnere oppfordrer EUs statsoverhoder til å støtte planene om å holde oljesand ute av europeiske land.

Med dagens kunnskap er det i praksis utenkelig å nå togradersmålet når utvinning av olje og gass fra tjæresand, skifersand eller andre ukonvensjonelle fossile kilder inkluderes i klimagassregnskapet. styring av Statoil overlates i avgjørende grad til Statoils styre og administrasjon. Det er ikke vanskelig å være enig med Johansen og Tveitdal i at det må være ubekvemt for regjeringen å være majoritetseier i et selskap som produserer og markedsfører olje fra oljesand, der utslippene av klimagasser under produksjonsprosessen vil forbli store.

«Vi må glede oss over mange sider ved norsk petroleumspolitikk og våre politikeres evne til å ta vare på det økonomiske resultatet av denne, i form av Pensjonsfondet. Men vi må også ha et annet sikte enn en stor sparebøsse som raskt kan få en redusert verdi om klimakrisen slår inn for fullt».

I fremtidens norgeshistorie bør det ikke hete at kampen mot negative klimaeffekter ble svekket av vi toet våre hender og stakk hodene i oljetjæresanden.