Så langt det var mulig

Klimameldingen kommer altfor sent, forsinket av intern krangel, men slett ikke så verst. Det kan nok diskuteres om miljøvernministerens betegnelse «svært ambisiøs» er helt dekkende for de realiteter klimautfordringene innebærer.  Men: «Lengre enn dette var det ikke mulig å komme», skriver Kristin Halvorsen på Facebook.  En korrekt beskrivelse av klimarealitetene i den rødgrønne regjeringen.  

SV har utgjort en forskjell, og fortjener positive ord for sin innsats. Meldingen hadde vært mindre ambisiøs uten partiets press på statsministeren. Med denne triumfen bør intern debatt om regjeringsdeltakelse akkurat nå bli bli betydelig dempet.

Miljøorganisasjoner og klimaeksperter finner naturligvis svake punkter. Meldingen inneholder ikke  nok tiltak til å sannsynliggjøre at man vil nå de nasjonale klimamålene. Den  kraftige satsingen på tog og kollektivtrafikk er ikke mye verd uten at den følges opp av penger.  Oljeindustrien slipper for billig. Osv. Det viktige i dag tror jeg likevel er å glede seg over at meldingen endelig er her, og at den  betyr viktige skritt fremover mot et fremtidig lavutslippsamfunn, selv om skrittene totalt sett ikke er store nok.   

Klimafondet er viktig. Kravet om at to tredjedeler av norske klimaforpliktelser skal kuttes i Norge, opprettholdes. «Dette viser at Regjeringen tar klimautfordringene og rammevilkår for norsk næringsliv på alvor, og det forplikter og motiverer til videre arbeid», sier Frederic  Hauge i Bellona.

Diskusjonen fremover vil dreie seg om fakta og tolkning av fakta inn i en politisk kontekst. Det er neppe  nødvendig petroleumspolitisk vilje hos Ap, Høyre og Frp til stanse åpning av nye felt, og redusere utvinningstakten på de eksisterende. Mange er spent på om stortingsbehandlingen kan føre til et nytt, bredt klimaforlik.

Jeg tror ikke Stortinget kan gjøre noe med klimameldingen. Det som skulle være en flertallsregjerings styrke, er blitt en svakhet, en stahet fordi alle kompromisser henger sammen og ikke kan endres utenfor ledertroikaens samrådskammer.  Denne saken er gjennomtygget og kompromisset, etterpå er det ikke plass for endringer, det ville forrykke den lille balansen mellom partene. Ideen om den store balansen, mellom den utøvende og den lovgivende makt, er omdannet til en beinhard konstruksjon som ikke tillater noen slinger i styringsvalsen.

Vi trenger dristighet og handling i klimapolitikken. Det må ikke bli som George Brown har sagt: Fremskritt i politikk er ofte bare den følelse man har i et tog som står stille, når toget ved siden av kjører.