Chatting og Facebook i timene

 Bærbar pc eller andre måter å ha kontakt med nettet i klasserommene? Ikke når som helst og ikke i  hviket fag som helst. 

Chatting og Facebook har blitt et så stort problem at Gjøvik videregående skole nå fjerner datamaskinene fra flere av timene. I naturfagtimen er det ingen pc-er på pultene.

– Det er av erfaring. Jeg har opplevd elever som gjør helt andre ting på pc enn å notere. Så for å hjelpe dem med å ha fokus på temaet i timen, så nekter jeg de rett og slett å ha pc oppe i timen, sier naturfaglærer, Helen Negård.

Dermed må elevene noterer med gammeldags blyant og papir, men det synes de er helt greit. – For enkelte både elever og undervisningsgrupper er det et stort problem. Enkelte elever taper mye læring, fordi de ikke klarer å rive seg løs fra Facebook, e-post eller Dagbladet fra pc-skjermen, sier assisterende rektor, Nils Fredrik Pedersen.

For noen år siden fikk daværende kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (@bardvegar) spørsmål om forbud mot PC’er i skolen. Da ga han etter min oppfatning et meget fornuftig svar, som fremdeles bør ha almenngyldighet: «Det skal vere opp til den lokale handlefriheten. Det er neppe (riktig) å forby, men å sørge for det samme som ellers. Sette klare grenser, ha klare regler, få elever til å forstå og vere med på dei, ha sanksjonar når dei blir brutt».

Gjøvik videregående har gjort sitt valg. Andre gjør sitt.  Jeg har ikke mitt virke i skolen, men aktiv avislesning, ikke minst av regionaviser, de senere årene forteller meg at det beste må være at  pc-brukes i skolen differensieres. Noen ganger bør den ha en viktig plass, andre ganger er det kanskje best om den slås av. Jeg ønsker overhode ikke programvare som gjør det mulig å kontrollere hva den som bruker datamaskinen gjør, vi må si nei til overvåkingsskolen. Men det finnes muligheter til å styre slik at for eksempel under mattetimene er bare matteprogrammene tilgjengelige. Andre programmer tar vekk konsentrasjonen, og det ødelegger for læringen. 

Som informasjonsinnhenter er  pc’en fremragende. Men elever trenger mer enn informasjon, de trenger også kunnskap. Og kunnskap handler om å kjenne og forstå, vurdere og verdsette, om dyktighet og ferdigheter. Kunnskap er informasjon som er satt inn i en sammenheng og som en derfor skjønner hva betyr og hvordan kan brukes. Slik blir kunnskap en del av en selv. Slik kan kunnskap til og med utvikle klokskap.

Nettopp i informasjonsflommens skummende bølger er det viktig at man lærer noe mer enn å surfe. Stimuleres til fordypning, refleksjon, samtale, evnen til å stå imot, skille mellom viktig og uviktig, rett og galt.

Mer enn noensinne trenger vi en skole som blir en motkultur mot tunge trender i dagens samfunn som kjapphet, overfladiskhet, oppstykkethet og teknifisering av menneskers samliv.

Mer enn noensinne trenger vi en skole som fremheve egenverdien av kunnskap, faglig innsikt, samfunnsforståelse og refleksjon – overordnet den bedriftsøkonomiske logikk.

Mer enn noensinne er det viktig at den glade formidler, læreren, får hedersplassen i skolen. Å gjøre læreren til en slags pedagogisk-teknisk fagmontør tar bort mye menneskelig nærvær og medmenneskelig kvalitet i undervisningen.