lørdag 8. august 2015

36 dager igjen

Nytter ikke med frivillighet

Til leserne av Dagens Næringsliv betror Hege Skjeie, professor i statsvitenskap, at hun allerede lider av kommunereform-fobi, mens rundt regnet 400 kommuner fortsatt grubler på hvem de skal slå seg sammen med. Vel også om. «Hvor mye tvang skal til mon tro, om fire hundre kommuner snart skal bli noen hundre færre?» undres hun.

På dette området er jeg totalt politisk ukorrekt. Frivillighet hadde aldri gjort at kommunetallet i 1965 ble redusert med vel 300.  Frivillighet vil aldri kunne redusere dagens kommunetall til rundt 100, som jeg tror ville gi  rimelig - unnskyld uttrykket – robuste kommuner. Som i Rogaland: Haugalandet, Ryfylke, Jæren, Dalane og Sandnes/Stavanger med omliggende herligheter. Fem – mot 26 i dag.

Regjeringen burde laget en ny Schei-kommisjon, som i neste omgang kom med et fornuftig forslag til debatt – og endelig avgjørelse i Stortinget. Klar retning ovenfra, oppfordring til konkrete frivillighetssamtaler, underforstått: den som ikke vil tilpasse seg, den skal. Og selvfølgelig: overføring av mer makt til kommunene, nedlegging av fylkeskommunene, trolig 4-5 regionkommuner med helt spesifikke oppgaver på landsplan, etter noenlunde samme mønster som helseregionene.

Henger sammen

«Alt henger sammen med alt», sa Gro. Er det slik at det som skjer med oljeindustrien i Canada bør være uhyre interessant for den norske debatten i høstens kommunevalg?
Tarje I. Wanvik PhD stipendiat ved Institutt for Geografi, UiB, mener det.  Han viser til oljeskifer og utvinning i Alberta i Canada, og at oljenæringen viser klare tegn til å ha nådd toppen av oljeproduksjonen globalt. «Dette er næringsliv må skje nå, ikke i neste valgperiode eller en gang i fremtiden.»

«Det er ikkje sikkert alt dette kjem til å bli sagt høgt. Men likevel, omtrent dette kjem til å bli sagt i valkampen», skriver Are Kalvø i Aftenposten:
«Eg skal ikkje stå her og slå folk i hovudet med ein masse tal, først og fremst fordi eg ikkje har nokon tal som er til å stole på».

«Eg skal ikkje stå her og seie at alt som er gale i økonomien er statsministerens feil, sjølv om det forsåvidt var akkurat det eg gjorde no.»
"Eg skal ikkje stå her og seie at alle problema begynte under den forrige regjeringa, sjølv om det forsåvidt var akkurat det eg gjorde no».
Klarte oss med Henry Valen
Siden jeg siterte professor Hege Skjeie, UiO, er det riktig å si at det er blitt ubegripelige mange statsvitere. Institutt for statsvitenskap ble opprettet i 1957, året etter at jeg begynte å studere (det hadde nok blitt urolig i negativt mottatt i heimen om jeg hadde valgt en så ukjent vei – «får du en en stilling? får du pensjon?). Først i 1965 ble Knut  Dahl Jaconsen den første professor i faget. I dag er det bare ved fakultetet i Oslo minst 23 professorer og 7 professor emeritus, dessuten postdoktorer, professor II og stipendiater. Både Bergen, Tromsø og Kristiansand har institutter i faget.
Det var enklere før, den første professoren i faget kom først i 1965, Knut Dahl Jacobsen. I avisene forholdt vi oss mest til valgforskeren Henry Valen.  Slik han sa det, slik var det.

Dyp røst og sterkt hakeparti
Kan det virkelig være slik at politikeres stemmeleie og ansiktsform gir pekepinn om hvor godt de vil gjøre det i et valg? En artikkel i ABC Nyheter antyder det.
Forskere ved Duke University og University of Miami forteller at både menn og kvinner foretrekker politiske kandidater, det være seg mannlige eller kvinnelige, med mørkere stemme. De dype røstene assosieres med fysisk styrke, kompetanse og alder.
Alexander Todorov ved Princeton University har gjennom flere forsøk vist at et raskt blikk på ansiktet til to politiske konkurrenter kan være nok til å forutsi hvilken av dem som vil vinne et valg. Nobelpris-vinnende psykolog Daniel Kahneman sier om dette at ansiktene som folk mener gir uttrykk for kompetanse, har det til felles at de har et sterkt hakeparti og en selvsikker antydning til et smil. Velgere prøver å danne seg et inntrykk av hvor godt en kandidat vil utføre vervet sitt, og så tyr de til en enklere vurdering som utføres raskt og automatisk.
Men kan spinndoktorene gjøre seg noen nytte av dette?
«Bruke spett for å skille Ap og H»
«De to største partiene prøvde å kuppe valgkampen. Det gikk selvfølgelig galt», konstaterer Marie Simonsen i Dagbladet. «Høyre og Ap er riktignok naturlige og historiske motstandere, ikke minst i et kommunevalg hvor dramaet står om byene. Men når du må bruke spett for å skille de to partiene i helt sentrale riksspørsmål, er det vanskelig å mobilisere velgere og komme med en troverdig kritikk»

I Vårt Land peker Per Anders Hoel på at når de to store tar debattkontroll og jakter eierskap, får småpartiene trangere handlingsrom i valgkampen. «Å produsere korrigerende innslag på Facebook skaper ikke like tung motvekt». Hans observasjon er f.eks. at «Venstre har i flere år opplevd at Høyre snapper skolepolitiske poenger fra dem. Og SVs eierskap på skolefronten er gradvis blitt nedbeitet av Ap»

Notert

Den første – av mange, mange – meningsmålinger etter ferien antyder at flere ville stemme  Frp, V, og Frp ved kommunevalget enn om det var stortingsvalg, mens det er omvendt for Ap.

Bare én av 10 blå ordførere i Agder tøtter sin egen regjerings forslag om å gjøre søndagen til en vanlig handledag. Blant motstanderne er ordførerne i de to fylkeshovedstedene, Kristiansand og Arendal.
Bergensordfører Trude Drevland, H, nekter å la skandalene knekke henne. Nordlendingen håper bergenserne tilgir og gjenvelger henne. «De må se på helheten av hva jeg har gjort for byene i disse årene. Velgerne vet hva jeg står for».
Politikkinteressen går ikke sjelden i arv. I Gjemnes er det 52 år mellom mormor Ingrid Røe Harstad (nr.7 på Frp-listen) og og Grete Ranheim, (3.kandidat for Høyre)

Før Marte Mjøs Persen, Ap-ordførerkandidaten i Bergen meldte seg inn i 2008, representerte hun RV i bystyret. «Raudt ikkje har greidd å kvitte seg med arven frå AKP», sier hun til BT.

Sitatet
«Allerede på landsmøtet i vår snakket Jonas Gahs Støre  såpass inderlig om våre kommuner at jeg kom til å huske på Kristin Halvorsen. Hun sa «ungene våre» med samme politiske varme, og Arbeiderpartiet har bestemt seg en gang til: Det setter nå all sin lit til alle de gode samtalene alle oss gode granner imellom».
Hege Skjeie, professor,  i DN

«Når det gjentatte ganger ble spurt; hva er egentlig forskjellen mellom Ap og H, uten å få et godt svar fra noen av dem, er det trolig et spørsmål også velgere vil spørre. Formueskatt er ikke svaret på alt».
Marie Simonsen, Dagbladet
Blogglisten

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar