Venstre - med ansvar for fremtiden?

Jeg begynner med en historie om Lars. Om Lars Oftedal, sin tids retoriske kombinasjon av Carl I. Hagen og Aril Edvardsen – presten, venstrestortingsmannen og grunnleggeren av Stavanger Aftenblad. Han holdt en gang et flammende valgforedrag på Jæren. Etterpå steg en bygdemann fram og sa:

-Dæ va vel og bra nok dæ som presten sa – men kunne dæ ikkje lada seg å få greia på i få og enkle ord kæ dæ æ Vinstre eigentle vil?

Svaret kom kjapt: - Jau, dæ ska eg seia deg: Vinstre vil ha meir mad og meir penga.

Interpellanten ble overrumplet over et så storartet et program, og ropte glad: -Skriv meg inn.

I dagens kappløp om hvem som kan gi størst skattelettelse er det nok ikke like lett  å håve inn nye Venstre-medlemmer på et slikt program. Og når det gjelder mat, er også det et tema der det synes noe usikkert om dagens Lars utløser samme brede begeistring.

Venstre har et sosialliberalt grunnlag. For meg betyr det – til enhver tid og i enhver sammenheng - å finne den rimelig balanse mellom på den ene siden frihet og utfoldelsesmuligheter for den enkelte og på den annen side et solidarisk ansvar for brede fellesskapsløsninger. Dette er fjernt fra ensidig nyliberalisme og blind tillit til markedsøkonomien. Der politiske mål skal oppfylles i tillegg til forretningsmessige, er blanding av statlig eierskap og privat kapital en hensiktsmessig løsning. Dette må ligge bak alle politiske vurderinger og handlinger.

Ved siste valg brukte Venstre slagordet ”Du er sjefen”.  Jeg skjønner tankegangen som ligger bak, men jeg er samtidig redd for at det lett kunne tolkes populistisk. Det viktigste må være å ha idealer og på det grunnlag kjempe for velgeroppslutning.  Man skal være på vakt slik at man ikke selger sjelen sin til mediestrateger og informasjonskonsulenter og dermed gjør sin egen politikk til en merkevare lik Coca Cola eller Microsoft.

Mitt ønske for Venstre er dette: ”Tar ansvar for fremtiden”.

Med jevne mellomrom opplever vi hvordan politikere og andre tar avstand fra og ber om unnskyldning for fortidens gjerninger. Kanskje det er vel så viktig å spørre: Hva er det ved dagens politikk som fremtidens generasjoner vil føle behov for å unnskylde?

Jeg er redd for at den store kritikken vil komme på at vi ikke ønsket å betale regningen for vår egen velferd men håpet at kommende generasjoner var villige til å betale prisen. At vi trodde at økonomisk vekst kunne løse alle samfunnsproblemer.

I vår del av verden merker vi fortsatt lite til problemene med den urovekkende økologiske overbelastningen,  Hittil har vi hatt penger nok til å skaffe oss det vi trenger, men trolig er det bare et tidsspørsmål før de globale knapphetsproblemene vil merkes av alle. Den tidligere Verdensbank-rådgiveren Herman Daly sier at ”vi lever som om Jorden var på opphørssalg”.  Venstre må være konstant i forkant for en politikk som er basert på måtehold. medmenneskelighet og mer rettferdig fordeling av de godene som vi disponerer.

Jeg kom torsdag tilbake fra en uke i Afghanistan. Det er et av de områdene der vi som har, må  hjelpe i akutt nød, samtidig som vi i samarbeid med afghanerne bidrar til å legge grunnlaget for langsiktig utvikling, hjelp til selvhjelp, med mål å gjøre folkene uavhengig av hjelp.

Men penger alene er ikke nok. Fattigdom bekjempes ikke gjennom subsidier og gaver. Det er nødvendig å påvirke opinionen og de som har makt og myndighet i samfunnet. Derfor må et sosialliberalt parti være en drivkraft i et mer engasjert og målrettet arbeid for en global solidarisk økonomi. For å bekjempe sult og fattigdom må maktstrukturer endres. Bistand alene løfter ikke noe land ut av fattigdom. Det må etableres bedre internasjonale rammebetingelser for handel med varer og tjenester, gjeld og investeringer. Og på hjemmebane må Norge sørge for at politikken på områder som handel, landbruk, energi og utlendingspolitikk er mest mulig konsistent med utviklingspolitikken. Er det for eksempel slik at Norges politikk til oljepriser og utvinningstakt plasserer oss på den riktige siden i spenningen mellom global solidaritet og nasjonal egoisme?

Et sosialliberalt parti må arbeide aktivt for og samarbeide med alle som vil minske de økende forskjeller i verden - de som bidrar til økte konflikter, ustabilitet og grenseoverskridende problemer som igjen kan bli en del av også vår hverdag. 

11.september fortalte oss noe om nødvendigheten av et slikt arbeid.. Det som skjedde gir grunnlag for mange refleksjoner og spørsmål.  Et av dem er dette: Har Vestens grådighet, økonomiske utbytting og overmot vært med på å skape grunnlag for hat og terror? Hva kan vi gjøre der  frontene er uforsonlige, urettferdigheten overveldende og terroren uten ende? Har kanskje avisen The Standard i Hong Kong rett når den nylig skrev at den økonomiske spekulasjon er den verste form for internasjonal terrorisme, som har flere menneskelig på samvittigheten enn det vi ellers kaller internasjonal terrorisme.

Det beste virkemiddel i kampen mot det onde er å fjerne urettferdighet, fattigdom, sult og sykdom, påvirke globaliseringen slik at den kan få et menneskelig hjerte.

På nasjonalt plan ser jeg de to mest sentrale overordnede politiske utfordringene i dette å erstatte oljen som drivende motor i utviklingen, og å reformere velferdssystemene for å dekke befolkningens voksende og stadig mer individuelle behov.

En bærekraftig forvaltning og utvikling krever at vi bruker noe av dagens overskudd til å sikre fremtidige generasjoner tilgang på ressurser. En næringspolitikk basert å på optimalisering av avkastning på kapitalen er i konflikt med en bærekraftig forvaltning av naturressurser. Skogplanting lønner seg ikke hvis en beregner rentes rente.

Vi har noe å lære av tidligere generasjoner, som satset intens på en teknologisk utvikling og investering i ressursleting og ressursutvinning. De bidro til å utvikle mye ressurser og ny teknologi, slik at atter andre ressurser kunne tas i bruk – for å tjene menneskene.

Den som i dag tar ut begrensede ressurser eller belaster miljøet med utslipp og avfall, forsyner seg av menneskehetens fellesarv, ofte uten å betale hva dette koster fellesskapet. Hensynet til de kommende generasjoner tilsier også at miljøprofilen bare må styrkes. Venstre må forsterke arbeidet for en politikk der det er en belastning ikke å opptre miljøbevisst. For bedriftene må det koste kunder, for det offentlige stemmer og tillit. 

Mange av oss snakker lettere om å bruke verdier enn om å skape dem. Mye tyder på at Norge omkring 2010-15 møter et verdiskapingsgap der nedgangen i petroleumsinntektene faller sammen med en sterk økning i pensjonsutgiftene. Slik det ser ut i dag vil inntektssiden i nasjonalregnskapet mangle 200- 300 milliarder kroner i 2020. Dagens oljefond vil da raskt kunne forsvinne. Lønnsveksten i Norge har i flere år vært større enn hos våre handelspartnere, og konkurransesituasjonen for bedriftene forverres i en tid da de må bære stadig større byrder på vegne av fellesskapet.

Den som vil ta ansvar for fremtiden, må kanskje preke moderasjon mer enn økt privatforbruk.

Skole er blitt et sesam-sesam. Venstre burde egentlig være skolepartiet fremfor noen. Kanskje kan vi prøve å sette dette spørsmålet på dagsordenen: Hva er verd å lære i det 21.århundre? Noen mener at det viktigste er å vite hvordan man tar seg frem i dotcom.jungelen, hvordan man finner det man har bruk for eller lyst til å vite.

Men informasjon er noe annet enn kunnskap. Kunnskap handler om å kjenne og forstå, vurdere og verdsette, om dyktighet og ferdigheter. Kunnskap er informasjon som er satt inn i en sammenheng og som en derfor skjønner hva betyr og hvordan kan brukes. Slik blir kunnskap en del av en selv.

Nettopp i informasjonsflommens skummende bølger er det viktig at barna lærer noe mer enn å surfe. Stimuleres til fordypning, refleksjon, samtale, evnen til å stå imot, skille mellom viktig og uviktig, rett og galt.

En amerikansk rapport har faktisk anbefalt et moratorium for videre innføring av datamaskiner i barnehager og barneskolen, unntatt for barn med ulike handicap. Tenkepausen bør brukes til to ting: til videre forskning om – og en kritisk gjennomtenkning av – hvordan datamaskiner påvirker barns utvikling. Dernest til en satsing på det vi vet er viktig for en sunn barndom: samvær med omsorgsfulle voksne, tid til fri lek, aktivisering med musikk, dans, drama og maling; høytlesning og fortellinger; matlaging, snekring og annet håndarbeid; turer i og utforskning av naturen.

Jeg skulle ønske Venstre ville profilere seg som det virkelige skolepartiet, i den forstand at partiet satser på en skole som blir en motkultur mot tunge trender i dagens samfunn som kjapphet, overfladiskhet, oppstykkethet og teknifisering av menneskers samliv. Bli opptatt av det som ikke griper gjennom spillets flyktige fascinasjon og gir umiddelbar tilfredsstillelse, men som lar en kjenne gleden ved det langsiktige og møysommelige arbeidet.

I skolepolitikken er det god bruk for et Venstre som kan fremheve egenverdien av kunnskap, faglig innsikt, samfunnsforståelse og refleksjon – overordnet den bedriftsøkonomiske logikk.  Venstre må satse på en skole som blir en motkultur mot manglende helhetsforståelse, mot det Den glade formidler, læreren, må igjen få hedersplassen i skolen. Å gjøre læreren til en slags pedagogisk-teknisk fagmontør tar bort mye menneskelig nærvær og medmenneskelig kvalitet i undervisningen.

Visst må vi utnytte datateknologiens muligheter, men vel så viktig er de gamle honnørbegrepene fordypning, refleksjon, samtale, evnen til å skille mellom viktig og uviktig, mellom rett og galt.

Vi opplever i dag en verdiliberalisme som handler om at overlevert tradisjon forkastes, nye livsstiler omfavnes, familiemønstre endres raskt, og barn og unge vokser opp frigjort fra tradisjonelle, sosiale dyder om dannelse og ”dyd”. Alt dette på godt og vondt.

Den politiske liberalisme åpner for denne prosess, men sier intet om den er ønskelig.

Med en parallell til den danske valgkamp og det parti som bærer samme navn som vårt: Hva har den liberale holdning å stille opp med når man møter fremmedfrykt og rasisme, når man konfronteres med det illiberale, trangsynte eller autoritære?

Naturligvis er det problematisk å møtet med andre kulturer og ikke minst med de aller elendigste og mest hjelpetrengende i vår verden. Filosofen Henrik Syse stilte i en artikkel i Aftenposten spørsmålet om et land kan bli så ”liberalt” at det til slutt mister evnen til å se forskjell på godt og dårlig, på godt og ondt, om det er blitt slik at den verdimessige liberalisme presenterer den oppvoksende slekt for en valgfrihet og ansvarsfrihet som er grensesprengende.

Jeg håper at Venstre blir det partiet som på bred basis retter debatten mot hvor denne ferden kan høre hen. Og ikke minst må vi se hva den gjør med vår holdning til de medmennesker som kommer til oss utenfra. En kritikkløs liberal holdning er et slapt middel mot vår egen rasisme, men den er heller ingen god medisin når vi skal og må engasjere innvandrermiljøer i kritisk debatt om hva som kreves for et fredelig samkvem i et demokratisk samfunn.  Denne debatten bør Venstre prøve å lede an, i god tid før valgkampen i 2005 .

Sosialliberalere må stå langt fremme i kampen for de svake. Ikke minst er det viktig at vi er  stemme for dem som er så svake at de knapt kan viske, som ikke har interesseorganisasjoner, ikke lobbyister.

Venstre bør profilere seg som et parti som innser og er villig til å ta konsekvensene av at årsakene til fattigdom er langt mer uensartede og individuelle i dag enn da de universelle velferdsordningene ble vedtatt – og at det derfor kan være nødvendig å ta i bruk målrettede og individuelle tiltak samtidig som man ivaretar det beste ved dagens velferdssystem som skal gjelde alle. Være et parti som i sykelønnsdebatten legger mest trykk på det faktum at 10 pst av arbeidstakerne står for 80 pst av sykefraværet, og at det aller viktigste i denne sammenheng er å gjøre noe med belastningen i jobbene til folk med lav utdannelse og mulighetene for dem til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. Være et parti som fokuserer mer på utsatte jobber enn å sette inn tiltak som primært bidrar til å gjøre de friske enda friskere. Et parti som i alle samfunnsspørsmål er radikalt i den forstand at man går til roten av problemet og er mer opptatt av forebyggende innsats, av å gjøre noe med grunnleggende årsaker, enn av symptombehandling.

Dessverre ble Venstres forslag om borgerlønn nesten borte i valgkampen i fjor høst. Jeg håper jeg tar feil, men stundom kunne det nesten virke som om heller ikke partiet selv tok det helt alvorlig. Jeg tror forslaget er en vinnersak. Man behandler fattige mennesker som vanlige norske borgere med krav til respekt og verdighet, og man får en helt nødvendig gjennomføring av det offentlige byråkrati. Det representerer en ny måte å tenke velferdspolitikk på. Fleksibilitet og tilpasning til enkeltmennesket står i sentrum. 

Venstre må også foredle linjen som partiet som utrettelig kjemper for å styrke folkestyret, gjøre flest mulig til medspillere for at enhver – som Johan Sverdrup sa det – skulle bli medhandlende, medinteressert og medansvarlig. Et parti som stadig kjemper for enkeltindividets rettigheter og står fast på at det skal svært mye til for at den enkeltes rett til vern mot overgrep skal vike for samfunnets behov for innsyn og kontroll.

Med en så høy profil som Venstre holder i offentlighetsspørsmål, blir fallhøyden stor når man går god for et forslag som innebærer at investorer heretter skal kunne skjule sin identitet når de kjøper visse typer verdipapirer (obligasjoner og derivater). Det er rett og slett forstemmende at åpenhetens selvoppnevnte forsvarer kan gå god for dette tilbakeskrittet for innsyn og offentlighet i det økonomiske liv. Her vil Venstres ideer vinne på at forslaget faller i Stortinget.

Ikke minst i forbindelse med fusjoner og maktkamper er det viktig, både for ansatte og andre, å vite hvem aktørene er. Og for myndighetene blir det vanskeligere å svekke kampen mot økonomisk kriminalitet.

Jeg skjønner at man i en koalisjon må gi og ta. Men spesielt på områder der et parti har sterke og klare oppfatninger, er det farlig å kompromisse for mye,

Lars Sponheim trakk på landsmøtet i 1999 en konklusjon som jeg mener stadig gjelder: Det er gjennom maktutøvelse at partiet oppnår best resultater. Å mene de rette ting på det rette tidspunkt og i en fristilt situasjon, kan være behagelig. Men makt og innflytelse, selv om det også begrenser egne flaggsaker, teller mest i det lange løp.

Men det må bety at vi kan samarbeide både til høyre og til venstre, i den grad slike merkelapper fremdeler er politisk gangbare.

Jeg begynte med Lars Oftedal og slutter også der. På slutten av sitt liv, i 1890-årene ble han en sterkere talsmann for radikale Venstre, med skarp front mot Moderate Venstre. Om dette sitt tidligere ståsted skrev han: ”Det rareste ved dette parti , er at det absolutt vil hede det som det slettes ikke viser tegn til. I virkeligheden er dette parti gået aldeles opp i Høire”.

Venstre må ikke være et parti for det som John Kenneth Gailbraith kaller Den tilfredse majoritet, som blir mer og mer hensynsløs i sin streben etter mer trygghet, mer komfort, mer kjøpekraft, rikere opplevelser, bedre helse, høyere status til seg selv og sine – om nødvendig på bekostning av tapernes brøkdel i vinnernes samfunn.

Venstres historie når det gjelder høyredreining er entydig. I dag mener jeg at vi kan samarbeide med Høyre der vi tror det gir større uttelling for de sosialliberale ideer enn andre konstellasjoner. Men det er ikke bruk for et Venstre-program som ligger for nært Høyres.

(Dette er et foredrag jeg holdt på Venstres landsmøte påå Sundvollen 13.april 2002. Etter å ha lest det på nytt, synes jeg faktisk det er rimelig aktuelt) 

Politisk dagbok 9.mars

Tre meningsmålinger i dag

Gjennomsnittstall:Ap 32,4  SV 4,6  R 2,4  MDG 2,6  Sp 10,9  V 3,7  KrF 5,1  H 23,6  Frp 13,0. Rødt og Sp opp på alle. Mellom blokkene er gjennomsnittet 79 (borgerlig) og 89 (opposisjonen). I forhold til valgresultatet i 2013, er tallene; R +1,3  SV +0,5  MDG -0,2  Ap +1,6  Sp +5,4  V -1,5  KrF -0,5  H -3,2 Frp -3,3. Sp dobler resultatet fra 2013. Det er lite sprik i målingene, Frp har 3,0 i forskjell.

Kommunemålinger i dag: Ap i Bodø ned fra 30,2 i 2015 til 23,9, Rødt ned 3,2 fra rekordstore 10,4. Høyre 38,4, opp 4,6. H og Frp hadde hadde flertall og overtatt ordførerstolen, Hvis…

Tre fylkesmålinger i går, i forhold til stortinhsvalget i 2013:

Møre og Romsdal;; Ap -1,0  SV +0,6  Sp +5,9  R +0,3   MDG+1,0  H -2,3  Frp -3,7  KrF -1,2  V -0,1

Nord-Trøndelag: Ap -0,4  SV +0,3  R +0,3  MDG +0,6  Sp +6,8  V -1,2

KrF +0,6  H -4,1  Frp -2,8

Sør-Trøndelag: Ap +2,5  SV -0,2   MDG 0  R +1,9   V -0,5  KrF -0,1  H -4,9  Frp -2,3

Høyre-landsmøte

 Venstresiden preges av to ledende partier med et vanskelig forhold til endringer. Ett som ikke helt vet hva det vil, og ett som ikke vil noen ting.
(Erna Solberg, statsminister)

Solberg holdt seg klokelig unna spørsmålet om hvordan hun og Høyre skal løse det vanskelige forholdet mellom samarbeidspartnerne Frp, KrF og Venstre. (Berit Aalborg, Vårt Land)

En pregløs tale. Det handler om å trekke oppmerksomheten vekk fra de manglende resultatene under hennes egen tid som statsminister. (Hadia Tajik, nestleder Ap)

Solbergs problem i dette valget er at hun denne gangen ikke kan velge hva hun vil snakke om like fritt som sist. Som statsminister må du hele tiden forsvare det du har gjort og det du ikke har gjort. Opposisjonen kan hele tiden snakke om fremtid, mens en regjering vil bli konfrontert med sin fortid. (Frithjof Jacobsen, VG)

Behovsprøving av barnetrygd vil bli en stor ulykke. Det vil svekke økonomien til familier som sliter ytterligere. (Kåre Willoch, H)

Jeg lurer på om Høyre vil forlate valgfriheten når det gjelder kontantstøtten, og si at det er staten som vet best? Det er i så fall et ideologisk skille fra tidligere. (Knut Arild Hareide)

Høyre stadig vanskeligere å definere som et såkalt borgerlig og verdikonservativt parti, enten det er snakk om søndagsshopping eller tvillingabort (Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepr. KrF)

Høyre kan i helgen sette en stopper for pelsdyrnæringen.  Grusomt hvis det skjer.

Klepp-ordfører Ane Mari Braut Nese (H), selverklært pelskriger

Ved å la Fremskrittspartiet komme med utspill som skaper debatt, etablerer Høyre et inntrykk av at partiet står bak en streng innvandringspolitikk, men uten at partiet må ta noen særlig belastning, ettersom det fortsatt er stor forskjell i retorikken til Sylvi Listhaug og Erna Solberg. (Lars Akerhaug i Minerva)

Flertallet i redaksjonskomiteen anbefaler Høyres landsmøte å si ja til eggdonasjon i sitt nye program. Helseminister Bent Høie (H) vil ikke tillate eggdonasjon i Norge. Han vil også utsette Høyres behandling av saken

Velgernes regjeringsproblem

Velgernes problem er at de ikke får vite før valget hva de får med på regjeringslasset. For første gang stiller den borgerlige siden med to regjeringsalternativer. Og for aller første gang går Ap til valg med et uavklart regjeringsalternativ.  Derfor vil Erna Solberg og Jonas Gahr Støre under valgkampen få en masse spørsmål fra mediene om hvem de eventuelt skal danne regjering sammen med etter valget. Det hadde vært best for dem begge om de hadde hatt et klart svar. (Arne Strand, Dagsavisen)

Dagens Solberg-regjering trenger ikke gå av om det ikke-sosialistiske flertallet fortsatt er der. Selv om samarbeidsavtalen er over og KrF og Venstre sier «nå er vi opposisjonspartier», kan hun styre videre til en eventuell sak feller i Stortinget. (Per Anders Hoel, Vårt Land)

Jeg tror det blir naturlig for Erna Solberg å si på et tidspunkt at på borgerlig side er det to regjeringsalternativer: Dagens regjering og en regjering med Venstre, KrF og Høyre, (Knut Arild Hareide, KrF)

Bare to av ti mener Høyre og Frp får en ny regjeringsperiode. Det betyr at folk ikke er fornøyd. (Gerd Kristiansen, LO)

Opinion har ikke spurt folk hva slags regjering de ønsker seg, men hva de tror blir utfallet av høstens stortingsvalg..

Tross Ernas maskinvilje og evner, tross Høyre-lagets kompetanse og bredde, har de ikke fikset det borgerlige samarbeidet. (Magnus Takvam, NRK)

Enkeltvis kan vi forstå de mange reformene regjeringen har satt i gang, men vi mener at det har kommet for mange samtidig, og at det kan bli for krevende for Distrikts-Norge totalt.( Knut Arild Hareide, KrF)

47,4 prosent av de spurte mener regjeringen gjør en dårlig jobb når det gjelder å håndtere innvandring og integrering. 36,2 prosent svarer at regjeringen gjør en god jobb. Innvandringsminister Sylvi Listhaug får kritikk fra sine egne velgere. 27,9 prosent av Frps velgere er misfornøyde.

Skatten

Et flertall av Høyres egne velgere mener de betaler passe mye skatt sett i forhold til det de får igjen. Flere fylkeslag tar likevel til orde for nye skattekutt på landsmøtet.

Jeg er forberedt på at jeg  kan ende opp på taperlaget i skattekampen.( Programkomitéleder Torbjørn Røe Isaksen)

Jeg ikke enig med Erna Solberg i at det blir for dyrt å fjerne hele formuesskatten i neste periode. Ungdomspartiet vil også stramme inn på velferdsutgiftene, blant annet ved å senke sykelønnen fra 100 til 80 prosent, harmonisere sykelønn med uføretrygd og innføre én karensdag.

 (Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise)

Høyre og Ap mer like

Høyres forslag til nytt program er såpass rundt i kantene at det blir stadig vanskeligere å se tydelig forskjell på Ap og Høyre.  Så lenge begge skriver partiprogram med tanke på å vinne de såkalte «lillavelgerne»: middelklassevelgere som er opptatt av at «ting er på stell», men ikke så mye om hvordan det skjer, blir programmene mer og mer like. (Solveig Ruud, Aftenposten)

Det er bemerkelsesverdig hvor mye politisk fellesgods det var i Erna Solbergs landsmøtetale. De fleste norske partiledere - inkludert Jonas Gahr Støre - kunne holdt store deler av den. Slik illustreres det igjen at de politiske motsetningene i Norge er mindre enn partiene selv liker å tydeliggjøre. (Harald Stanghelle, Aftenposten)

Viktige områder som skatt og kapitalflukt, gjeldsslette, handel, våpeneksport og en mer offensiv forvaltning av Oljefondet er knapt omtalt hos Høyre, Frp og Arbeiderpartiet, (Ingrid Næss-Holm, leder for politikk og samfunn i Kirkens Nødhjelp)

Handelsskille

Det går det et klart skille i norsk handelspolitikk mellom et internasjonalt-liberalt regime med Høyre og Arbeiderpartiet på den ene siden, og et nasjonalkonservativt regime med Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt på den andre. Mellom disse to blokkene, som særlig gir seg utslag i spørsmålet om synet på multilaterale versus bilaterale handelsavtaler og Norges forhold til WTO, EU/EØS, finner vi Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne. (Civita-rapport)

I forbifarten

I valget mellom forskere og aktivister, virker det opplagt hvem man bør lytte til.Det store spørsmålet er hvorfor Venstre, Ap og miljøorganisasjoner som Zero likevel presset på for å øke bruken av den mat- eller regnskogødeleggende typen biodrivstoff. (Astrid Meland, VG)

Utviklingspolitikk: Vårt Land summerer opp partienes holdninger slik, på bakgrunn av en vurdering fra Kirkens Nødhjelp: KrF 16, SV og MDG 14, Venstre 12, Ap og Sp 7, H 5, Frp 3.

Homoskepsis

Homonettverket fryktar at viktige sigrar kan gå i vasken om Ap lar KrF diktere homopolitikken: Homokampen er aldri vunne éin gong for alle. Krava er: «Felles ekteskapslov, adopsjonsprøvingsrett og assistert befruktning ligger fast og skal ikke reverseres.»

«Menneskers rett til å bestemme over egen kropp skal på ingen måte innskrenkes.»•«LHBT+-personers rettigheter skal ikke svekkes, men videre styrkes.» (Jon Reidar Øyan til Klassekampen)

 Sitatet

LOs medlemmer er nok  mer bekvemme med SV enn for eksempel Venstre. (Gerd Kristiansen, LO-leder)

For å si det med Matteus 16:26: Hva hjelper det å vinne regjeringsmakten hvis Høyre taper sin sjel - og neste valg?(Jan Arild Snoen i Minerva)

 Venstresiden preges av to ledende partier med et vanskelig forhold til endringer. Ett som ikke helt vet hva de vil. Og ett som ikke vil noen ting. (Erna Solberg)

Med stolthet i stemmen har framtredende politikere i Høyre skrytt av at det er et mål at to Høyre-politikere som er uenige i en sak blir innkalt til debatt i Dagsnytt 18. (Geir Ramnefjell, Dagbladet)

Politisk dagbok 8.mars

Skattekutt

Folk flest – eller 94 prosent av befolkningen – har i snitt fått 3637 kroner i skattekutt. Norges 1600 rikeste personer har 100 millioner eller mer i formue. Og hver og en av dem har i snitt fått 575.000 kroner i skattekutt i året. Tallene tar ikke høyde for endringer i avgiftsnivået i Norge, som Høyre/Frp-regjeringen har økt med nær fire milliarder kroner på snart fire år (VG)

Tallene viser at Norge er på feil kurs.  Nå ser vi fasiten for hvordan skattekuttene fordeler seg. (Jonas Gahr Støre, Ap)

En familie med normale inntekter og boliglån har fått mer enn 8.000 kroner i skatteletter. (Erna Solberg, statsminister)

Regjeringens fordeling av skattelette truer LOs vilje til moderasjon i vårens lønnsoppgjør. LOs medlemmer vil ikke sitte stille og se på at forskjellene øker så dramatisk, og at fordelingen av skattelettelser har økt forskjellene i Norge. (Gerd Kristiansen, LO-leder)

Det vanskeligste å forstå her i verden er inntekstsskatten (Albert Einstein)

Det er utrolig hva folk kan betale i skatt, bare de blir vant til det. (Erik Brofoss, tidl. finansminister)

Myndighetenes syn på økonomien kunne oppsummeres med noen få, korte setninger: Hvis det rører seg, beskatt det. Hvis det fortsetter å røre seg, reguler det. Og hvis det slutter å røre seg, subsidier det. (Ronald Reagan, president)

Ulvejuss

Det går da søren ikke an å skjule politikken bak jussen slik! (Eivind Smith, professor i offentlig rett)

Motivene ser ut til å være vingestekking av regional forvaltning og omkamp om bestandsmålet for ulv. (Eva Nordlund, Nationen)

 

Tidenes grønneste?

Det skulle være tidenes grønneste budsjettforlik, men nye beregninger viser at utslippet av klimagasser vil øke. Samtidig får bilistene en milliardregning. (de fire største regionavisene)

De globale klimautslippene forårsaket av biodrivforbruket i Norge øker med 700.000 tonn mer CO2 i året enn fossilt drivstoff. Det tilsvarer utslippet fra 238.000 biler. (EU-rapport)

Hvis man legger Regjeringens tall fra statsbudsjettet til grunn, får vi en utslippsøkning på 90.000 tonn, tilsvarende 29.000 biler (Statistisk Sentralbyrå)

Jeg vil ikke anbefale bruk av matbasert biodrivstoff, hvis målet er å bekjempe klimaendringene. EU-landenes forbruk av biodrivstoff i 2020 vil forårsake fire prosent større klimautslipp enn om alt dette ble erstattet av fossil diesel og bensin. (Juri  Sihvonen, Transport & Environment)

Troen på avansert biodrivstoff fra trevirke er sterkt overdrevet, ikke minst fordi det blir dyrt både å transportere og foredle råstoffet. ( Raffaello Garofalo, Europan Biodiesel Board)

Biodrivstoff er en - til dels uvelkommen - mellomstasjon på vei mot ladbare, utslippsfrie personbiler. (Norges 10 største bilimportører)

Biodrivstoff er utelukkende et overgangsprodukt for personbiltrafikken. For tungtransport og luftfart kommer det til å vare lenger. (Vidar Helgesen, miljøminister)

Vi har egentlig lagt biodrivstoff bak oss. (Torstein Magelssen, Volvo Norge)

Regjeringen og støttepartienes storstilte satsing på biodrivstoff kan bli redusert, ifølge klimaminister Vidar Helgesen (H). Det er uakseptabelt for Venstre. (Stavanger Aftenblad)

Økt utslipp

Det kan være greit å la Norges samlede klimautslipp fortsette å vokse. To forutsetninger i så fall må være på plass. For det første må utslippene synke innen transport, landbruk og resten av det som kalles ikke-kvotepliktig sektor i Norge. I tillegg må de samlede utslippene fra kvotepliktig sektor i EU og EFTA-landene gå ned. (Tina Bru, Høyres miljøpolitiske talsperson)

 

Trekker seg ikke

Stortingets kontrollkomité konkluderer med sterk kritikk mot presidentskapets for håndteringen av EOS-saken. Stortingspresident Olemic Thommessen (H) avviser kritikken. Han vil heller ikke trekke seg som president, slik Per Olaf Lundteigen (Sp) mener han bør.

I forbifarten

Byrådsleder Raymond Johansen i Oslo vil ha en forsøksordning der kontantstøtten fjernes i enkelte bydeler og erstattes med norskopplæring og aktivitetstilbud. (Aftenposten)

Tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsetet har måttet klare seg uten førerkortet iseks måneder etter at hun ble tatt i en fartskontroll i september. (nrk)

Mange år med diskusjonar om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, har ikkje gjort partane i saka mindre steile. Til helga manar organisasjonane til stormarkering i både inn- og utland. (Stavanger Aftenblad)

De siste seks statsrådene i regjeringen ber i sin embetsed om hjelp fra Gud, «den allmektige og ­allvitende». (Vårt Land)

KrF-leder Knut Arild Hareide har erklært Høyres regjeringsmodell for død. Nå får han selv tale til blå delegater fra Høyres podium. Spredt gjennom landsmøtet skal også Frp-leder Siv Jensen og Venstre-leder Trine Skei Grande hilse. (Vårt Land)

Bedre rettsvern og mer forebygging. Det er regjeringens nye krutt i kampen mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting. (VG)

Frps Ib Thomsen mener forslaget om å frita mediene for arbeidsgiveravgift er «meget dårlig». Heller ikke Arbeiderpartiet er overbevist. (Aftenposten)

Regjeringen vil styrke sykepleierutdanningen gjennom strengere opptakskrav, søkerne minst må ha karakteren tre i matematikk og 3 i norsk. (VG)

Regjeringens forslag om oppheving av vannskuterforskrift faller ikke i god jord i kystkommuner. Stortingsrepresentant Bård Hoksrud fra Fremskrittspartiet mener de bare ser problemer. (nrk)

Venstre og KrF sitter på nøkkelen for å få oljearbeidere på flerbruksfartøy inn i arbeidsmiljøloven.(Stavanger Aftenblad)

Nei til KrF/V  

Arbeiderpartiet avviser Venstre og KrFs asylbarn-bønn. Ap mener «utstrakt bruk av midlertidig opphold ikke er ønskelig», men vil opprettholde dagens regelverk hvor rekordmange mindreårige asylsøkere får midlertidige oppholdstillatelser. (abc nyheter) 

Fiskeri-habilitet

I Norge har oppdretternes politiske makt økt proporsjonalt med omsetningen og eksportverdien. Det er som vi vet ingenting i veien for at lakseoppdrettere kan bli ansvarlige statsråder for fiskerinæringen uten at det vurderes som et habilitetsproblem. (Skjalg Fjellheim, Nordlys). 

Dagens sitater

Det er vel nesten som om morgenandakten er gjeninnført. (Knut Arild Hareide om å tale til Høyres landsmøte).

Jordbruksmeldinga er så skummel at den burde ha 18-årsgrense. (Senterpartiet)

Ignorante drittunger på 19 år er blant dem som gjør at kjønnskampen må kjempes igjen og igjen (Eirin Eikefjord, BT)

Nå kan Jonas Gahr Støre, av alle, beskylde Høyre for å være rikfolks parti, mens han selv er folk flest. (Frithjof Jacobsen i VG)

Politisk dagbok 7.mars

Sylvi neste?
På Frp-toppen sitter en Siv Jensen, mildt sagt travelt opptatt med sine krevende oppgaver i Finansdepartementet, og ser sin egen lederposisjon og autoritet svinne hen i takt med Listhaug-euforien. I partirekkene spør man seg hvorfor Jensen ikke fremhever Listhaug mer i den interne partisamtalen, og en ny fortelling er i ferd med å sette seg: Den litt harry vestlandsdamen med sansen for køntri, Kristus og kulturkamp – mot den etter hvert noe konturløse nesten-høyredamen fra Oslos nest beste vestkant. (Hans Petter Sjøli, VG)
Slik Roar Hagen i VG ser situasjonen i Frp

Politisert åndskamp
Jesus var ikke på Oslo symposium. Men det var Sylvi Listhaug. Og skal en skaffe stemmer i dette segmentet, er det viktig å framstå mest mulig gammeltestamentlig.

(Jarl Wåge i Dagbladet)

Oslo Symposium - en politisert åndskamp der forstillelse og gode miner omdefineres til en dyd og strategiske allianser gjennomsyrer alt. (Håvard Nyhus, Vårt Land)

Sosial rettferd. Forrang for fattige. Solidaritet. Det fells beste for samfunnet. Kvifor er desse orda framandord i Ystebø og Oslo symposium sitt politiske vokabular? Det kristne livssynet gir meg aldri svar på kva politisk parti eg skal engasjera med i eller kva eg skal meine om nasjonal Transportplan. 8Emil André Erstad, tankesmien Agenda)

Jeg kommer ikke på en eneste biskop eller prest som deltar i samfunnsdebatten om politiske spørsmål, og som fremstår med et klart borgerlig-liberalt ståsted. Og en biskop i Den norske kirke, som åpent står frem eller virker som en Frp’er, virker helt utenkelig. Så når de føler at noe så prosaisk som et arrangement kan virke så støtende – hvordan tror de da det kan virke på andre kristne, som for eksempel er skeptiske til innvandring og stemmer Frp, at deres parti og deres syn mer eller mindre direkte blir stemplet som ukristelig – til og med av Den norske kirke? (Kristin Clemet, Civita)

Vil – vil ikke
Ap og bygdelista Berg Fellesliste aktet i februar i å å vedta kommunesammenslåing, selv om en folkeavstemning fjor viste at 71 ost ville være egen kommune. Nå i mars banket de to stedet gjennom en oppfordring til Stortinget om å fatte beslutningen (abc nyheter)

Ap har vinglet i saken, uansett hva de høye herrer har sagt. (Jan Harald Jansen, Ap-gruppeleder i Berg kommune)

 Det er tydelig at kuvendingen til Jonas ikke har nådd helt opp til Senja. (Helge André Njåstad, Frp, leder for Stortingets kommunalkomité).

En regionreform som begynner med å fordele offentlige kontorer med ansvar for videregående skoler og distriktstannleger, engasjerer kun fylkespolitikerne. (Bjørg G. Sæbø, redaktør i Rogalands Avis)

Nye og større regioner vil kunne forrykke den politiske balansene og gjøre det lettere for små partier å komme inn på Stortinget. (Bernt Aardal, valgforsker)

Mon ikke Regjeringen heller skulle nedsatt et bredt utvalg,  som Schei-kommisjonen  på 60-tallet, som arbeidet med saken, blant annet gjennom lokale høringer. På bakgrunn av dette, og etter en skikkelig vurdering og klargjøring av hvilke oppgaver større kommuner skulle ha, måtte så  Stortinget avgjøre saken. I tilretteleggingen av forvaltningsnivået i Norge kan ikke nåværende enheter ha nærmest veto.

Familiepolitikken

Dessverre ser det ut til at det som egentlig er et politisk flertall mot kontantstøtten, i alle sammenhenger er villig til å gi etter for presset fra særinteressepartier som KrF i akkurat denne saken, og derfor bli vi ikke kvitt den. (VG)

På lang sikt er det grunn til å frykte at en målretting av barnetrygden mot familier med lav inntekt, vil bli en yndet ordning å kutte for politikere som vil styrke arbeidslinja. (Dagbladet)

Høyre-landsmøte

Statsminister Erna Solberg sier at Norge ikke har råd til å fjerne formuesskatten. Nå er det ventet rabalder på Høyres landsmøte. (DN)

På søndag kan Høgre vedta liberaliseringar innanfor alkoholpolitiokk, genteknologi og prostitusjon. (Jens Kihl i og Kjetil Magne Sørenes, Klassekampen)

Vi må ta stilling til sakene uavhengig av kva KrF måtte mene. (Kristian Tonning Riise, leder i Unge Høyre)

Høyres landsmøte vil drøfte om det er behov for permanent bevæpning av politiet på steder og punkter som er spesielt terrorutsatt. Trusselbildet er blitt alvorligere. (Anders Wærp, justispolitisk talsmann, H)

Her prøver Høyre å kamuflere at de på snart fire år ikke har levert på beredskap, slik de lovet. (Hadia Tajik, nestleder, Ap)

Har Venstre Plan B?
Fram mot valget vil Venstre argumentere for et urealistisk regjeringsalternativ og hevde at de ikke vil støtte Frp, samtidig som de i realiteten vil kunne ende opp med dagens ordning dersom regjeringspartiene vinner flertall sammen med Venstre i valget. (Pål Hellesnes i Klassekampen).

Venstre er det ikke-sosialistiske partiet med størst andel Frp-kritiske velgere, og partistrateger tror det sliter på partiet om dagen. Likevel stiller toppene seg bak et utkast der det ikke formuleres noe uttalt nei til å sitte sammen med Frp i regjering. Venstre får neppe fred for plan B. (Per Anders Hoel, Vårt Land)

Deler av Venstre med Grande i spissen har også et betent forhold til de rødgrønne generelt og til Ap spesielt. Noen allianser her er vel utelukket så lenge Trine Skei Grande styrer skuta. På grunn ? (Jon Johansen i Dagsavisen)

Det erkjennes i Høyre at det er en form for politisk risikosport å skremme med regjeringskaos til venstre for den politiske midtstreken. Kaosargumentet kan fort slå tilbake på dagens fire samarbeidspartier. (Harald Stanghelle, Aftenposten)

Bare tanken på å få både de rødgrønne og Frp som flankepartier i opposisjon gir Erna Solberg svette- og skjelvetokter av dimensjoner. (Jon Johansen i Dagsavisen)

Solberg kan være trygg på at Venstre aldri vil gå sammen med Ap å felle regjeringen. Motviljen mot Ap i deler av Venstre er like sterk som motviljen mot Frp. (Leder i Dagsavisen)

Slik det ser ut i øyeblikket, må i alle fall også KrF være med på det borgerlige laget for eventuelt å få flertall. Begge støttepartiene vil bli kjørt hardt frem mot valget. Slik det i mange tiår har vært for sentrumspartier.

Oslo i særstilling?

De nye inntektsgrensene for bostøtte gjør at 100 prosent uføre i Oslo risikerer å måtte betale hele husleia selv. Oslo er i en særsituasjon med svært høye boligpriser og sterk prisvekst.  Jeg frykter at flere vil måtte gå over på sosialhjelp med endringene fra regjeringen. Dette er nok et eksempel på at regjeringen ikke tar innover seg hvordan politikken deres gir utslag i Oslo. (Inger Marte Thorkildsen, sosialbyråd, SV)

I forbifarten

Regjeringen fortsetter å love milliarder til gigantprosjekter i Nasjonal transportplan. Mandag var turen kommet til Møreaksen, Fornebubanen og Hålogalandsvegen.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) varsler en offensiv mot marin forsøpling og mikroplast.

Stortingskandidat fra Hedmark, Kristian Tonning Riise, mener ulvesaken skader Høyres distriktsprofil. Trøndelags-topp Elin Agdestein mener hele partiet rammes i sjela (Nationen).

Fremskrittspartiet vil gjøre det mulig å drikke alkohol på restaurant fra klokken 06.00 på helligdager, høytider og søndager. Men bransjen selv er lunken til forslaget.(Østlendingen).

Det er full enighet i Venstre om at det er uaktuelt med endringer i naturmangfoldsloven for økt uttak av ulv (Trine Skei Grande, partileder).

Hvorfor har ikke Listhaug fulgt opp de åpenbare manglene ved det norske regelverket om statssløshet? Stortinget har et ansvar for at Norge ikke bryter folkeretten. Hvis regjeringen ikke tar ansvaret på alvor, må Stortinget instruere regjeringen om å følge folkeretten. (André Møkkelgjerd, juridisk seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Statsminister Erna Solberg (H) og forgjengeren Jens Stoltenberg (Ap) bes begge om å stille til høring om terrorberedskap i kontroll- og konstitusjonskomiteen. 

Det er kun gått tre måneder siden regjeringen og samarbeidspartiene ble enige om tidenes satsing på biodrivstoff. Nå holder klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) døren åpen for at vedtaket om biodrivstoff ikke lar seg gjennomføre. (Aftenposten)

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener det er riktig av regjeringen å holde fast ved Utøykaia som minnested etter 22. juli-terroren.

Politisk dagbok 6.mars

Venstres landsstyre har bestemt at de vil samarbeide med Høyre og Kristelig Folkeparti, uten Fremskrittspartiet. «Tror vi får størst gjennomslag for vår politikk i en regjering sammen med Høyre og KrF.  Med borgerlig flertall må Frp velge om de vil innsette en regjering ledet av Ap eller en blågrønn H/KrF/V» (Trine Skei Grande til Aftenposten

Skulle dette bli situasjonen, tipper jeg Frp vil være så sure at de sier:  Vi vil ikke støtte en regjering av Ap/Sp ev. også SV, Rødt og de grønne, men den blokken har flere representanter enn den blågrønne, og bør derfor danne regjering.

Fremskrittspartiet vil aldri tillate at innvandringsnaive og klimafanatiske Venstre noen gang får være i nærheten av regjeringstaburettene. (Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepr. Frp)

Kontantstøtten

Fjern kontantstøtten, innfør gratis barnehage og behovsprøv barnetrygden. Neste skritt mot likestilte foreldreskap er en likedeling av permisjoner. (Utvalgsinnstilling).

Det KrF kaller «uaktuelt» (å frata barnefamilier kontantstøtten) vil Venstre gjerne ha. (Dagens Perspektiv)

Det er viktigere å sikre barn gode levekår, enn å legge vekt på at ytelser kan være en hindring for å få foreldre i arbeid.

Solveig Horne

Åpenbare  valgkampemner,

Løfter

I Soria Moria-erklæringen slo Ap, SV og Sp fast at fattigdommen skulle avskaffes innen fireårsperioden var over. Helen Bjørnøy utbasunerte at hun ville legge seg inn i en ny fattigleir utenfor Stortinget eller regjeringsbygget dersom ikke løftene ble innfridd. Så ble hun statsråd for SV. (Vårt Land)

 SV selv har bygget forventninger i forhold til de fattige som vi ikke har innfridd. Så nå må vi bare si unnskyld for det. (Kristin Halvorsen, 2009)

Konklusjon: Intet er mer som skrift i sand, enn politiske løfter som alle innerst inne vet ikke kan oppfylles.

Nye veier

Nye Veier ønsker å bygge E6 med mindre frostsikring, jeg frykter at Ap vil legge ned selskapet dersom de kommer til makten etter valg. Sparetiltakene er som å kjøpe Mercedes i stedet for Rolls-Royce. (Nikolai Astrup, H)

Ap ikke vil bryte kontrakter som dagens regjering inngår for veibygging. Men jeg er redd vi sparer oss til fant, for vi må bygge godt nok. (Eirik Sivertsen, transportpolitiske talsmann, Ap)

Kunnskap

Vi håper du vil velge kunnskap framfor oljeplattform. (Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom, med 93 utredninger som allerede foreligger om petroleumsvirksomhet i LoVeSe

Jonas Gahr Støre svarte at han selvsagt vil ha kunnskap, men takket nei til lasset med utredninger, idet han har alt han trenger fra før, (abc nyheter)

Ulvejakt 

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen ble møtt av både lokalbefolkning og ferske ulvespor da han kom til Trysil i dag for å treffe folk som har hatt ulv tett på seg i vinter.- Vi kommer til å få høre hvordan det er å leve med ulv og det er viktig for meg, sier Helgesen. (NRK)

Om miljøminister Vidar Helgesen ikke vet hvordan treneringen av ulveforliket er mottatt av folk i ulvesonen på det nåværende tidspunkt, bør han nok vurdere en annen jobb. (Nationen, på lederplass)

Ambisiøst Rødt

Rødt har passert 3,0 pst i tre meningsmålinger de siste tre ukene (den fjerde målingen ga 1,7), og det ville gi to stortingsrepresentanter  Partiet endrer nå strategien, fra å satse på to spissfylker, Oslo og Nordland, til å kunne bryte sperregrensen på 4 pst og dermed oppnå utjevningsmandater (Klassekampen).

I forbifarten

Siden årtusenskiftet har partier som sitter med regjeringsmakten tapt mer enn 7 prosent oppslutning. Det ser særlig ut til at politiske partier har vanskeligere for å mobilisere velgere på sine kjernesaker når de sitter i regjering enn når de er i opposisjon.  (Johannes Bergh, valgforsker)

 Økt skatt gjør lønnsomme kraftutbygginger ulønnsomme. (Harald Espedal, styreleder i i Lyse-konsernet)

Regjeringen ønsker at alkolås skal bli påbudt i busser og minibusser. Nå sender Vegdirektoratet et forslag ut på høring.(ntb)

Regjeringen foreslår innstramminger i markedsføringen av dyre forbrukslån. Det kan få følger for bankene som tilbyr dem. (E24)

«Den norske regjeringen må slutte å gjemme seg bak tomme fraser om klimaendringer. Når det gjelder proaktivt, klimarelatert vern langs egen kyst, stikker den nav fra regningen» (Lasse Gustavsson, adm.dir. i Oceana Europa, verdens største interesseorganisasjon for beskyttelse av livet i havet).

Dei gamle på Fedje sa «havet» med mange tonefall, alltid med respekt; havet var arbeidsplassen, eksistensgrunnlaget.

Kristendom og politikk

En rekke medieoppslag i dag handler om Oslo Symposium, kristendom og politikk. Et knippe sitater

–Det er problematisk at Oslo Symposium de har gjort kristendom til et verktøy for politisk møtevirksomhet. Kristendom handler ikke om politikk, men om vårt møte med Gud. Vi har alle forskjellige, politiske oppfatninger. Samtidig finnes det oppriktige og dyktige troende kristne i alle politiske partier, og det skal vi respektere. Men når kristendom i seg selv blir et politisk prosjekt som dette, så er de på avveier. (Trond Bakkevig, prost)

Oslo Symposiums kobling mellom kristentro og enkelte politiske partier er meget problematisk,jeg opplever det som et direkte forsøk på å bedrive kirkesplittelse.

Kristin Gunleiksrud Raaum, leder av Kirkerådet (den norske kirkes «regjering»)

Sylvi Listhaug har flere ganger snakket om sin kristne tro, men hun presser ikke på for at andre kristne må mene det samme som henne fordi de er kristne. Hun snakker politikk. Politikk og tro henger ikke uløselig sammen. Her representerer Listhaug noe annet enn det Oslo Symposium står for. De ivrer for at kristne skal kjempe for kristne verdier og den kristne kulturarven. For dem betyr det kamp mot innvandring og en ikke-sosialistisk regjering, for eksempel. Spørsmålet er om det er så stor forskjell mellom Oslo Symposium og Kirkemøtet og biskoper. Begge grupperinger vil hevde at det er de som tolker Bibelen rett. Trond Bakkevig har et godt råd til begge grupperinger: La tro være tro og politikk være politikk. (Magne Lerø, Dagens Perspektiv)

Menigheten er sannhetens støtte og grunnvoll. Vi har en viktig oppgave i den politiske debatten. Det gjaldt i sin tid kampen mot nazismen og apartheid, og det gjelder i dag mot sekulærfundamentalismen og antisemittismen. (Bjarte Ydstebø, Oslo Symposium)

Det er en gåte at den offentligheten som grupperingene mener er en ulykke for Norge, ikke går inn i en konstruktiv diskusjon rundt Oslo Symposium, noe som ville bidratt til en mer mangfoldig presse. I stedet stempler man kristenfolket, og gir dem slik ytterligere argumenter for å holde seg med egne medier, som Dagen, og partier, som Partiet De Kristne. (Rauand Anwar Ismaili, Minerva).

Min mening:
Kirken skal bidra til etisk tenkning og bevisstgjøring . Men den har ikke uten videre en særegen kompetanse i samfunnsspørsmål, og når det kommer utfordringer kan den ikke alltid levere svar som er kvalifisert på en særlig måte. Kirken skal ikke være detaljist, men grossist

Kirken kan – og bør – for eksempel peke på viktigheten av å investere i fattige land, på en måte som kommer fattige mennesker til gode. Men Kirkemøtet var etter min mening på bortebane da de for noen år siden vedtok en uttalelse om at dette skal skje innen ti år gjennom 10 pst av Statens Pensjonsfond Utland. Men i gudstjenestens forbønn er det fint å be for en ansvarlig forvaltning av petroleumsressursene og SPU (Statens Pensjonsfond Utland).

Den norske kirkes ord i 2013 om at alle medlemmer «oppfordres til å la hensynet til forsvarlig klimapolitikk avgjøre deres stemmegivning ved årets stortingsvalg», ble for sterk og ubeskyttet. Særlig når Kirkens Informasjonstjeneste forsterket dette ved å skrive at dette innebar at Kirkemøtet oppfordret kirkens medlemmer til å stemme «grønt».

Min lille konklusjon på et stort tema:. I forhold til samfunnet skal kirken være på helikopterets avstand – nær nok til å se hva som foregår, fjernt nok til å få et perspektiv på detaljene.